2 Comments

EN SLAGS JULEKALENDER: «Kjære kristne radiofolk»

imageedit_5_7646294873

Kjære kristne radiofolk

Da jeg var 22 år og redaktør i radiOrakel, så var jeg også  med på Lokalradioforbundets landsmøte. Der møtes representanter for store og små lokalradioer, det diskuteres og skravles, vi lærer noen ting om hverandre, har årsmøte og avslutter det hele med en middag. Jeg var en av de yngste, og kom definitivt fra den mest radikale radiostasjonen, radiOrakel er en feministradio som holder til på Blitz, og bare det står «radiOrakel» på navneskiltet ditt, så må du svare for deg til de fleste. Folk mener mye og mangt, de er nysgjerrige, og ofte ganske skeptiske. Det var greit det altså, jeg likte snakke om radiOrakel, og folk flest var hyggelige.

Det hele foregikk på et hotell ett eller annet sted i  innlandet, radiOrakel hadde spinket og spart så de kunne betale for hotellrom til meg, det var viktig å være en del av «radio-Norge», på tross av at vi ikke eide nåla i veggen. Jeg husker at jeg tok meg en liten blund på rommet, før «gallamiddagen», og forsov meg selvfølgelig. Med bustete hår og kjolen på snei, løp jeg ned i spisesalen, dette var jo høydepunktet, endelig skulle vi få servert alkohol og jeg skulle få se hvordan alle disse menneskene EGENTLIG var. Sannheten får du fra barn og fulle mediefolk, sånn er det bare.

Jeg kom stormende inn i spisesalen, og alle bord var opptatt. Ingen av de jeg kjente litte granne hadde plass til meg, ingen av de jeg hadde hilst på tidligere på dagen hadde ledige stoler ved sine bord. «Ingen fare» tenkte jeg, jeg har god tro på meg selv når det kommer til smalltalk, og fant den eneste ledige plassen ved et bord med bare menn. «Ja , dere nå blir det fest!» sa jeg, «Så fint at jeg fikk plass her, selv om jeg sikkert burde passe litt på, dere er jo et helt bord med menn, får prøve å hold dere i skinnet, selv når slipsene ender på panna i løpet av kvelden, haha!». Jeg har erfaringsmessig mye suksess med å legge an en litt harry tone rundt middelaldrende menn, og tenkte «dette kan jeg». Det ble veldig stille rundt bordet. «Vi har vel egentlig ikke hilst?» sa sidemannen  min, «Vi jobber for Philadelphia-menigheten og andre kristne radioer». Han smilte og rakk frem hånden. «Ja, kremt, jeg jobber for radiOrakel, en sånn feministradio på Blitz, så hyggelig da, ehem.» svarte jeg.

Jeg måtte hive meg rundt, rent mentalt. Her hadde jeg jazza meg opp til fyllekalas og flørting med fremmede, men endte på bord med de eneste som ikke brukte drikkebongene sine og som helt sikkert syntes utringningen min var for dyp. Hvordan skulle jeg snu dette rundt? Jeg hadde allerede fornærmet dem og vært alt for brautende og tøff i trynet. Fuck.

Heldigvis var mine fordommer sterkere mot dem, enn deres var mot meg. Jeg var vant til å måtte forsvare alt fra hårvekst til kvotering av kvinner når jeg sa jeg jobbet i radiOrakel, men det trengte jeg ikke ved dette bordet. Mennene var milde, høflige og greie. Og «heldigvis» var toastmasteren en katastrofe. Han var ikke bare harry og høylytt, han snakket ikke bare for mye, men han klarte å fornærme samtlige prisvinnere og kraftig diskriminere vinneren ved vårt bord «Jajaja, du drekker vel ikke stort du, og kristen-radio er ganske kjedelig, men gratulerer likevel da!» sa han oppe fra scenen. Han var ikke noe bedre med den ene dama som vant pris, tror det både ble klapsing på rumpa og en ekkel pule-spøk da hun mottok utmerkelsen.

En ytre fiende er samlende, også på fest, og det slo meg at vi på vårt bord var minoriteter. Jeg kommenterte toastmasterens ufinhet til bordet mitt, og gratulerte prisvinneren på ordentlig måte. «Det er vel like lite lett å være kvinne som kristen noen ganger» sa sidemannen min. Vi ble en gjeng. Denne luka i julekalenderen går til dere, Philadelphia-folk. For at dere bar over med meg, for at dere var milde, fine og trygge, og for at dere endte med å gi meg alle drikkebongene deres (whoopwhoop!!). Det var en gøy kveld, var det ikke? Og tusen, tusen takk for at dere noen uker senere, sendte oss i radiOrakel teknisk utstyr dere ikke lenger hadde bruk for; sharing is caring, selv om man er aldri så forskjellige.

God jul til dere, og alle andre som er, eller innimellom føler seg som en minoritet.

🙂 Thea.

♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦

Dette er en slags julekalender. Noen bloggere gir ut masse gaver og ting som skal gjøre deg penere, det får du ikke her. Rett og slett fordi jeg synes du er deilig nok som du er. Jeg går for en  annen variant, jeg tenkte å benytte anledningen til å takke folk som jeg har møtt i løpet av livet, og som fortjener det, men som jeg ikke egentlig kjenner. Kanskje vil internett, og dere fantastiske folk hjelpe meg å overlevere hilsenen? Som virituelle brevduer liksom? Vi får se.

Julekalenderen legges ut hver morgen klokken 07.00 og deles så på facebook (når jeg står opp, hender det er senere enn 7), sjukt hyggelig hvis du vil være med der (såfremt du er en koselig type). God jul!

 

 

2 Comments

Legg inn en kommentar