EN SLAGS JULEKALENDER; «Kjære Thomas B, – min første kjærlighet»

imageedit_5_7646294873

Kjære Thomas B, – min første kjærlighet

Eh … Vi kjenner ikke hverandre, Thomas, og det er mulig du freaker litt ut av dette, i alle fall var du typen til det på den tiden jeg var forelsket i deg. Jeg satser likevel på at du har blitt en tøffere fyr nå, og tåler en gammel kjærlighetshistorie levert på internett. Du skjønner, da vi gikk i samme klasse på Bestum Skole på 90-tallet, så var jeg stormforelsket i de første tre årene.

Jeg klarte nesten ikke snakke når du var på gruppa mi i klassen, jeg satt timesvis og drømte om deg etter skolen, jeg så for meg at vi ble kjærester og kjøpte oss hund, – en puddel, og at du vokste deg høyere enn meg (på tidspunktet var jeg et drøyt hode høyere enn deg). Jeg var 6 år og fullstendig fortapt. Du var av den sjenerte typen på den tiden, du var veldig skoleflink, hadde liten oppstoppernese og helt blondt hår. Jeg syntes du lignet litt på fisken i «Den Lille Havfruen», Fomle heter han vel? I ettertid kan jeg ikke helt forstå at Fomle var «kjekk», men jeg husker det var noe som appellerte veldig til meg på den tiden.

Barn blir jo forelsket på merkelig vis, man tror som voksen at det liksom ikke er alvor, det er lett å himle med øynene og le av det. Men jeg var virkelig forelsket. Jeg beundret alt du gjorde, jeg husker jeg gjerne ville være like ordentlig som deg, du hadde veldig system på pennal og orden i notatbøkene og sånn (eh… har man notatbøker i første klasse? Kladdebøker heter det vel?). Du var veldig god i turn, god i gym, men ikke en av de som tøffet seg. Jeg husker jeg så på deg i smug i klasserommet, med drømmende blikk, jeg håpet så inderlig det skulle bli oss!!!

Sånn med voksent blikk i dag, så er det helt tydelig at vi ikke ville passet så godt sammen. For det første har jeg en katt som heter Knut, og han ville IKKE likt å få en puddel inn i huset, Knut er sur nok fra før. Jeg er utrolig dårlig på turn, så hvis du fortsatt driver med det, så er ikke det noen felles interesse, for å si det sånn. Jeg husker at du var av den blyge typen, og det elsket jeg. Sånn i løpet av de siste 26 årene så har jeg faktisk heller lagt meg til å like de litt mer direkte gutta, de som gjerne tar ordet i forsamlinger. Sånn som jeg husker deg, så er det nok like greit for oss begge to at vi ikke endte opp (som i dagdrømmene mine), med hund, tre barn, hus, hytte og et livslangt forhold.

Jeg vil likevel takke deg , Thomas, for ekstremt mange fine dagdrømmer. I tre år, fra jeg var seks til jeg var ni, så var du mannen i mitt liv. Jeg følte på den umulige kjærligheten, jeg hørte på triste kjærlighetssanger og levde meg inn i dem, jeg innså mine egne begrensninger, og øvde meg på å imponere deg. Det gikk ikke så bra, jeg tror ikke du var noe som helst interessert i løpet av de tre årene, men jeg likte likevel å tenke på deg. Dagene ble morsommere når jeg kunne kikke på deg i smug.

Navnet ditt, Thomas, det står skrevet med rød fettstift på minst tre hemmelige steder i barndomshjemmet mitt. Vi har solgt det huset nå, men jeg sørget for å tenke fremover på den tiden, og tegnet små hjerter med navnet ditt inni på skjulte steder, der ingen finner dem, selv ved full renovering av kåken. Og så står navnet ditt med stooooore bokstaver og  under benkeplaten på det ene badet. Bare så du vet det.

Jeg vet ikke hvor du er eller hva du driver med, du forsvant fra klassen da barneskolen var over (eller før?), og siden har jeg ikke sett deg. Kanskje har vi noen venner felles, som sørger for at du leser dette, og da håper jeg du synes det er hyggelig og ikke bare sykt kleint. Takk for at du var i hodet mitt og lærte meg både gleder og kvaler ved kjærligheten (uten å vite det selv), jeg håper du har det fint og er like forelsket i en heldig dame i dag, som jeg var forelsket i deg for 26 år siden. God jul!!

🙂 Thea (fra klasse 1b på Bestum).

♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦

Dette er en slags julekalender. Noen bloggere gir ut masse gaver og ting som skal gjøre deg penere, det får du ikke her. Rett og slett fordi jeg synes du er deilig nok som du er. Jeg går for en  annen variant, jeg tenkte å benytte anledningen til å takke folk som jeg har møtt i løpet av livet, og som fortjener det, men som jeg ikke egentlig kjenner. Kanskje vil internett, og dere fantastiske folk hjelpe meg å overlevere hilsenen? Som virituelle brevduer liksom? Vi får se.

Julekalenderen legges ut hver morgen klokken 07.00 og deles så på facebook (når jeg står opp, hender det er senere enn 7), sjukt hyggelig hvis du vil være med der (såfremt du er en koselig type). God jul!

Legg inn en kommentar