12 Comments

EN SLAGS JULEKALENDER; «Kjære Tim Wendelboe»

imageedit_5_7646294873

Kjære Tim Wendelboe

Du var min første sjef, og er en av de jeg skriver til i denne kalenderen jeg er sikker på at husker meg også. Jeg var 16, du var 20 (?) og kaffebartrenden var helt ny og sykt kul. Vi jobbet på Stockfleth´s i Lille Grensen, det var på den tiden folk fortsatt synes det var rart å uttale ord som «cappuchino», og vi fniste hver gang de sa det feil. Det var Pappa som hadde skaffet meg jobben, jeg hadde ikke i utgangspuktet et brennende hjerte for kaffe, men det hadde du Tim!

Du var en perfeksjonist. Jeg måtte ofte bli igjen etter jobb og øve på espressoen min. Jeg måtte smake og stille inn maskinen på nytt og lage og time og smake igjen, helt til du var førnøyd. Det var gøy å være på jobb, jeg følte meg stor, jeg følte meg voksen. Husker du at vi måtte gå på på butikken på hjørnet og kjøpe inn melk ganske ofte? Det går jo mye melk på en kaffebar, og vi hadde veldig liten lagringsplass, så ganske ofte måtte vi opp og handle.

Husker en lørdag, det var kaldt, i desember, is og litt snø i gatene, og jeg skulle handle 50 liter h-melk. Det er sykt mye melk. Jeg stablet det hele i en handlevogn og manøvrerte meg ut i gaten, Lille Grensen er en liten bilfri stikkvei i Oslo sentrum, dekket med heller. Lang historie kort, noe skjedde, jeg tryna, hele vognen med melk veltet over meg og eksploderte utover gaten. Jeg lå, bokstavelig talt, i en elv av iskald melk og strevde med å få komme meg løs fra handlevognen. Grasiøst. Så sånne dager hadde vi også, men stort sett var det fint å jobbe i kaffebar.

Vi jobbet sammen før du ble kjent kaffemann, før du startet for deg selv og før du konkurrerte og havnet i verdenstoppen blant baristaer. Vi var kids (spesielt jeg), jeg husker du lærte meg å klinge to ganger i matklypen hver gang det kom en fin dame inn i lokalet, så du kunne stikke hodet frem fra forhenget. Husker du det? Jeg pleide å gi deg falsk alarm, det var så funny å se deg sprette ut fra forhenget. Gjør du det fortsatt?

Tim, jeg har ikke sett deg siden den tiden på Stockfleth´s, og det derfor en ting jeg ikke har fortalt deg. Slapp av, jeg skal ikke innrømme at jeg var hemmelig forelsket eller noe sånt, det var jeg ikke. Men du var ikke bare min første sjef, du var faktisk den beste, og det fortjener du å høre. Du lærte meg nemlig et triks, som jeg selv har brukt hundrevis av ganger senere (bruker det fortsatt), nemlig det å være «blid-streng». Du tenkte sikkert ikke over det selv, men det var du i alle fall. Du var kjempestreng, spesielt på espressoen, du var veldig tydelig, men du var også blid i fjeset. Du kjørte ikke noen powertrip hvis jeg gjorde en rævva jobb, du var aldri overnifra og ned, men du var streng. Og streng er fint! Det er veldig lett å forholde seg til.

Men smilende fjes så du rett på meg og fortalte meg at jeg hadde gjort noe skikkelig dårlig, når jeg slækket av på presisjonen. Det var litt irriterende selvfølgelig, men du hadde jo helt rett; «Ingen skal betale så mye for en kaffe hvis ikke den kaffen er den aller beste». Sånn var du. Du var glødende opptatt av kaffe, og du skulle ha det som du ville ha det. Men du sa det rett ut, og det var aldri vanskelig å forstå hva det var du ville.

Jeg tenkte ikke så mye over det der og da, du var jo den eneste sjefen jeg hadde hatt, så jeg visste ikke på det tidspunktet at det var høyst uvanlig med så direkte og konkret tilbakemelding på jobb. Det er noe jeg har tenkt på i ettertid. Jeg har hatt en del sjefer i arbeidslivet så langt, mange av dem kjempeflinke, men du skiller deg ut. Du visste akkurat hvor du ville, og hvordan du skulle komme deg dit. Ledere med så klare mål, er lette å følge. Når du samtidig er så blid-streng, så er det lett å vite hva man skal gjøre. Det jeg senere i livet har mislikt mest, er utydelige ledere, kanskje fordi jeg ble bortskjemt med deg.

Såvidt jeg vet, går det veldig bra med deg, du nailer livet som kaffeekspert og har nådd målet ditt og enda litt, gratulerer med det! Det er lenge siden du komponerte din egen alkoholfrie «drink» på Stockfleth´s og stolt kalte den «Tim Collins» (husker du det?), lenge siden jeg sto der med fletter bak disken og tok imot bestillinger. Men tusen takk, Tim!! Tusen takk for en glimrende start på arbeidslivet, jeg er blid-streng så ofte jeg trenger det og håper du er en like god sjef fortsatt. God jul!

🙂 Thea.

P.S: Jeg gjorde ikke alltid en like presis jobb i den kaffebaren, du kan lese om det her.

♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦

Dette er en slags julekalender. Noen bloggere gir ut masse gaver og ting som skal gjøre deg penere, det får du ikke her. Rett og slett fordi jeg synes du er deilig nok som du er. Jeg går for en  annen variant, jeg tenkte å benytte anledningen til å takke folk som jeg har møtt i løpet av livet, og som fortjener det, men som jeg ikke egentlig kjenner. Kanskje vil internett, og dere fantastiske folk hjelpe meg å overlevere hilsenen? Som virituelle brevduer liksom? Vi får se.

Julekalenderen legges ut hver morgen klokken 07.00 og deles på facebook (når jeg står opp, hender det er senere enn 7), sjukt hyggelig hvis du vil være med der (såfremt du er en koselig type). God jul!

12 Comments

    1. Så utrolig hyggelig!!!! Jeg har tenkt litt på det de siste dagene, om folk kanskje begynner å bli lei? Det kan jo bli litt mye av det gode kanskje? Men så får jeg sånne meldinger som dette, og da blir jeg glad, og tenker at det er lurt å fortsette. Så tusen takk, Grethe!! Hils alle jeg kjenner! 🙂

  1. Jeg liker også kalenderen kjempegodt! Selv om jeg ikke kjenner deg, eller de du skriver om. Gjenkjennelig, morsomt og rørende er det uansett! Takknemlighet er viktig!

  2. Hei Thea.
    Nei, du må ikke slutte. 🙂
    Jeg er heller ikke lei! Du skriver levende og flott og jeg koser meg med kalenderen din 🙂
    Juleklem fra Kate 🙂

    1. Åh, så utrolig fint å høre!!! Nå har jeg fått ny motivasjon, det var ikke mer som skulle til 🙂 Det er jo veldig gøy å skrive, jeg var bare usikker på hvor underholdende det egentlig er for de som ikke kjenner meg. Men takk!!! Da blir det nye luker hver dag frem til jul 🙂 Ha en fin søndag, Kate! 🙂

  3. Du må ikke finne på å stoppe, Thea! Dette har god underholdningsverdi, og noe hvertfall jeg kommer tilbake en gang i ny og ne for å lese. 🙂

Svar på Pia Avbryt svar