12 Comments

EN SLAGS JULEKALENDER; «Kjære Trond Viggo Torgersen»

imageedit_5_7646294873

Kjære Trond Viggo Torgersen

Du kjenner ikke meg, men i likhet med veldig mange andre i min generasjon, så føler jeg at jeg kjenner deg. Når jeg først har denne julekalenderen, hvor jeg (stort sett) takker folk som fortjener det, så var du en av de første jeg kom på. Nå ser jeg for meg at du kanskje har hørt det noen ganger, du var jo alle barns store favoritt; meg har du faktisk hjulpet med samme utfordring to ganger. Begge gangene handlet det om forplanting.

Jeg vet ikke om jeg faktisk husker det, eller om jeg tror jeg husker det fordi jeg har hørt historien så mange ganger i ettertid, men du spilte en sentral rolle i en svært sentral samtale i mitt liv. Det var du som lærte meg hvordan barn blir til. Jeg husker at Mamma forklarte meg prinsippet, men det var du og boka «Kroppen» som var det som brant seg fast. Jeg husker episoden på TV, den hvor du løper med sædceller bortover studiogulvet, og mister mange av dem i gulvet. Hvordan du var i stemmen da du leste historien om han pappaen som forteller sønnen sin om sex. Jeg synes ikke det var ekkelt, tvert i mot ganske gøy, husker jeg.

Mine foreldre har alltid vært sjukt gode til å svare ærlig og tydelig på alle spørsmål, de har taklet alle rare situasjoner og holdt maska. Jeg fikk vite sannheten om puling da jeg var tre og et halvt, da var Mamma gravid med søsteren min, og da boka var lest og poenget forstått, synes jeg det var litt dårlig gjort at Mamma og Pappa hadde laget henne uten at jeg hadde fått være med. «Kan jeg se på neste gang?» spurte jeg. Det fikk jeg ikke.

Årene har gått, og jeg har blitt mamma selv. Jeg har et barn som ligner mye på meg, han spør og graver og gir seg ikke. For et drøyt år siden var han tre og et halvt år, og begynte å bli lei av å høre om «frøet og egget». Det holdt ikke lenger. «Men HVOR får man kjøpt de eggene, Mamma??? Og hvordan blander man dem og får dem inn i magen???» Han var bestemt i blikket, det var en vanlig ettermiddag og vi hadde nettopp spist tomatsuppemiddag. Det var på tide å fortelle hele sannheten. Jeg tok sats, og fortalte det lille spørrende ansiktet med de store øynene, så tydelig jeg klarte akkurat hvordan et barn blir til. Om tissen inni tissen, om at det er en måte voksne koser på, at frøene ikke ser ut som frø, og at de kommer ut av mannetissen, at de kan svømme, at de noen ganger får til å blande seg med et av de minismå eggene damen har inni kroppen. Jeg synes selv jeg gjorde en ganske god jobb, terningkast fem, men Tidemann trodde meg ikke. Han trodde rett og slett ikke på meg. Jeg måtte ha backup.

Jeg googlet og krysset fingrene, og elsket statskanalen ekstra høyt da jeg fant «Kroppen»-episoden om forplantning på nett-tv. Vi rigget oss til på sofaen, Tidemann og jeg, og han stirret storøyd på hele programmet, satt musestille og fulgte intenst med. TV-programmer for barn har forandret seg en del siden tidlig 80-tall, men du er veldig lik deg selv Trond-Viggo, det skal du ha. Du løp nok en gang over gulvet med sædceller, leste nok en gang om gutten som fikk høre om ligging fra faren sin for første gang. Da programmet var over, så  Tidemann på meg og sa; «Du må forklare meg det en gang til, Mamma.» Jeg forklarte det hele en gang til fra start til slutt. «Det er greit» sa han til slutt og sovnet på sofaen, med alle klærne på, og sov til neste morgen. Det var overload av info, rett og slett. Den lille kroppen sov i 14 timer, det er visst det som skal til, for å fordøye sånne mengder av ny kunnskap.

Senere har vi sett episoden igjen og igjen, han har kommet med mange påbyggende spørsmål, vi har runda pubertetsserien til Line Jansrud på Newton, har du sett den? Den er fantastisk. Uansett, jeg skravler i vei her, men jeg vil altså takke deg, Trond Viggo. Du har ikke bare forklart meg hvordan jeg ble til, du har også lært det til mitt barn. To generasjoner!! Det får det kanskje til å føle deg litt gammel, men det er ikke meningen altså, meningen er å si TUSEN TAKK!! For den trygge, enkle, saklige og gode forklaringen, for programmene dine generelt, og for den ene episoden spesielt. Det er nok mange med meg som har fått store deler av sin kroppskunnskap fra deg, i tidlige barneår og like mange foreldre som har pustet lettet ut og latt deg «ta praten». Du fortjener egentlig en medalje, en pokal og en kjempestor applaus, men nå får du altså denne kalenderposten istedenfor.

Fra Tidemann og meg (og garantert mange andre); TUSEN TAKK!!! Håper du får en skikkelig fin og morsom jul, du er en rå fyr.

🙂 Thea.

♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦

Dette er en slags julekalender. Noen bloggere gir ut masse gaver og ting som skal gjøre deg penere, det får du ikke her. Rett og slett fordi jeg synes du er deilig nok som du er. Jeg går for en  annen variant, jeg tenkte å benytte anledningen til å takke folk som jeg har møtt i løpet av livet, og som fortjener det, men som jeg ikke egentlig kjenner. Kanskje vil internett, og dere fantastiske folk hjelpe meg å overlevere hilsenen? Som virituelle brevduer liksom? Vi får se.

Julekalenderen legges ut hver morgen klokken 07.00 og deles på facebook (når jeg står opp, hender det er senere enn 7), sjukt hyggelig hvis du vil være med der (såfremt du er en koselig type). God jul!

12 Comments

  1. Har du link til dette klippet? Jeg husker det vagt… men kunne vært utrolig festlig å se det igjen! (nok at knallbra innlegg – du skriver så godt!)

        1. Haha, jeg så at jeg hadde svart deg med feil navn!!!! Sorry! 🙂 Det kom opp et annet navn her, men nå har jeg fikset det 🙂 God helg Adele!!!!

Legg inn en kommentar