3 Comments

EN SLAGS JULEKALENDER; «Kjære alle som handler dagligvarer»

imageedit_5_7646294873

Jeg har kommet på flere ting jeg bør beklage i denne julekalenderen (jeg skal egentlig si takk, men det viser seg at jeg også har behov for å be om tilgivelse), og i dag skal jeg si unnskyld for noe som har rammet tilfeldige folk, som er min skyld og som var helt unødvendig.

Jeg hadde aldri det store ungdomsopprøret. Jeg var en sånn type som fortalte foreldrene  mine det mest, drakk lite øl, smugrøyket kanskje litt (men bare sigaretter), og bare brøt loven en eneste gang. Forresten to ganger; jeg lånte også Mammas nye bil en gang da jeg bare var 16, og kjørte en runde med den, barbeint i nabolaget. Men alt i alt altså; ikke det store opprøret.

Jeg tror de fleste av oss har en del aggresjon liggende, og hvis den ikke kommer ut noe sted, ja så blir man en urimelig type. Nå skal jeg fortelle noe som kanskje ikke virker så farlig, men som sikkert har vært ganske irriterende for de det har rammet.

Jeg hadde i flere år en hemmelighet, jeg gjorde noe i det skjulte, når ingen så meg. På butikken. Jeg vet ikke hva det er med dagligvarebutikker, men det ble min arena for sivil ulydighet. I flere år, hver gang jeg gikk på butikken alene så gjorde jeg dette. Det handlet ikke om stjeling,  ikke noe i kategorien «tyveri», jeg satte ikke opp lapper og demonstrerte mot forbrukssamfunnet eller noe i den duren, jeg drev rett og slett med stille sabotasje.

Hva det var jeg gjorde? Kremt, eh … jeg klemte jeg istykker varer med hendene og la de tilbake i hyllen. Jepp. Jeg pleide å ta kinderegg for eksempel, og klemme på dem i smug til de sprakk, for så å sette dem tilbake på hylla. Potetgull også, sånne potetgullpinner i pose (heter de «Sticks» eller noe sånt?); Klemte dem mange ganger, til det bare var smuler igjen, og satte dem tilbake på hylla. Samme med knekkebrød, sjokoladeplater, ostepop, kjeks, saltstenger, rett og slett alt som kunne knekke, og som ville være irriterende for folk når de kom hjem og skulle kose seg med noe godt. Jeg gikk for de varene som lå i hyller der det var lite trafikk. En gang gikk det hull på en pose, da satte jeg den bare pent på plass igjen. Neste mann som løftet den var nødt til å få potetgull over hele seg.

Når jeg leser det jeg skriver her, så virker jeg jo helt syk i hodet, men det er helt sant folkens, jeg gjorde altså dette til jeg var over 20 år, kan ikke huske akkurat når jeg sluttet, men det var en vane i ganske lang tid. Jeg husker jeg likte tanken på å ha ødelagt noe. Herregud, så stusslig. Mamma har fortalt meg at hun alltid, når hun går inn i et butikk med mye glass og porselen, får lyst til å knuse ting. Jeg kjenner litt på den samme følelsen, men det har jeg aldri turt (det har ikke Mamma heller, for å være helt tydelig på det). Jeg burde startet et rockeband, farget håret blått eller tatt en piercing i fjeset, men jeg endte altså opp med å knuse tørre matvarer i smug på butikken. Herregud.

Skal man ha et ungdomsopprør så bør man jo gå i en demonstrasjon, lage en sånn flyer eller skrive leserbrev eller noe, det gir jo absolutt ingen mening å ødelegge helt fine matvarer for folk flest. Men det var det jeg gjorde. Det er deilig å innrømme det faktisk, deilig og innmari flaut. Se for deg en stille, snikende ung voksenperson, som skuler rundt seg, før hun løfter opp en pose vaffelkjeks, klemmer hardt på den et par ganger, og setter den tilbake. Jeg er virkelig så flau over dette!

Så folkens; til alle dere som har kjøpt et kinderegg eller en potetgullpose, og bare fått smuler når dere skal til å kose dere på sofaen hjemme; Unnskyld!!! Det var meg. Til alle som har fått ødelagt lørdagskvelden foran TVen; Jeg beklager. Jeg skal aldri gjøre det igjen.

Håper at dere folk som har lidd under dette tilgir meg, og at matvarebransjen er mer opptatt av å underprise julevarene i disse dager, enn å komme med søksmål mot meg. Jeg beklager. Håper alle får en jul med hele peppekaker, sjokoladeplater og store, fine potetgullflak, det fortjener dere!

Ydmyk (og flau) hilsen,

Thea.

♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦

Dette er en slags julekalender. Noen bloggere gir ut masse gaver og ting som skal gjøre deg penere, det får du ikke her. Rett og slett fordi jeg synes du er deilig nok som du er. Jeg går for en  annen variant, jeg tenkte å benytte anledningen til å takke (eller i dette tilfellet, beklage til) folk som jeg har møtt i løpet av livet, og som fortjener det, men som jeg ikke egentlig kjenner. Kanskje vil internett, og dere fantastiske folk hjelpe meg å overlevere hilsenen? Som virituelle brevduer liksom? Vi får se.

Julekalenderen legges ut hver morgen klokken 07.00 og deles på facebook (når jeg står opp, hender det er senere enn 7), sjukt hyggelig hvis du vil være med der (såfremt du er en koselig type). God jul!

3 Comments

Legg inn en kommentar