4 Comments

EN SLAGS JULEKALENDER; «Kjære Dr. Kaarby»

imageedit_5_7646294873

Du har ikke bare vært min lege hele mitt liv, men du er min mors lege, og passet på henne da hun hadde meg i magen. Du har gitt oss trøst og latt oss gråte, stelt med oss når vi er syke, snufsete, redde eller bare veldig slitne. Du er en veldig god fastlege. Du er en trygg, lun type, med tørre, varme legehender, du kan være streng når det trengs, de tar oss på alvor og du gir oss medisiner når vi må ha det. Du er veldig travel, men finner likevel tid og plass, hvis man faktisk er syk, og ikke bare snufsete.

Jeg kunne ha takket deg for den gangen jeg hadde streptokokker og masse feber og gråt så mye på kontoret ditt at jeg nesten kastet opp, eller den kleine gangen da jeg var ungdom og usikker og alle venninnene mine hadde fått mensen bortsett fra meg, begge de gangene var du spesielt grei og varsom og tok meg og kroppen min på alvor, tok tester og passet på at alt var bra. Jeg kommer på drøssevis med ganger du har foreslått at jeg kanskje skal jobbe litt mindre og hvile litt mer, hvor du vil sykemelde meg, men hvor jeg er sta og vrang og du til slutt tar på den bryske stemmen og forteller meg at jeg er av større nytte for arbeidsgiver hvis jeg blir frisk fra halsbettennelsen og feberfri før jeg går på jobb igjen. Jeg er takknemlig for alle de gangene, men du vil kanskje bare si «Jeg gjorde bare jobben min, Thea», og det har du jo rett i. Jeg skal derfor takke deg for den gangen du gikk litt ut av rollen din som lege, hvor du var mest en person, for den dagen tenker jeg ofte på.

Det er fem år og åtte mpneder siden, jeg hadde dagen før tatt tre graviditetstester og alle var så positive som det er mulig å få dem. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å få barn, ikke så tidlig, jeg ville bare drikke drinker og røyke sigg og jobbe i P3 og være kul. Min største frykt var å bli en mamma med bleiebag og vogn med ti venninner i samme utstyr som ammet på samme kafe på Grünerløkka. Så da de testene lå der på badet og det første sjokket hadde lagt seg, da jeg hadde snakket med familien min, og han jeg hadde laget denne babyen med, så dro jeg til deg. Man må nemlig sjekke at man er gravid på ordentlig, og da må man gå til legen.

Jeg husker at jeg var veldig labil, jeg ville jo ha det barnet, men jeg ville ikke bli mor på en måte. Jeg ville ikke bli en sånn kjedelig, trøtt og grå mamma som hadde poser under øynene og en døll hverdag, jeg ville ikke at kjæresten min skulle bli en døll pappa og jeg ville absolutt ikke gå med ull innerst og snakke om bæsj og hvor sliten jeg var.

Du tok i mot meg den dagen, det var mye å gjøre på kontoret ditt, mange var syke, du var rask og effektiv. Jeg fortalte hvofor jeg var der, og tårene lå rett bak øynene. Du så på meg alvorlig og gratulerte meg med snille øyne. Jeg tok noen prøver, du forklarte meg om gangen i det hele, at jeg måtte begynne å spise folat og ikke røyke og ikke drikke. Du merket nok at jeg ikke var hoppende glad, for hver kjedelige ting jeg måtte begynne med, eller gøyale ting jeg måtte slutte med, så ble jeg litt mer stille. Så kom du med en brosjyre, den het «Endelig foreldre» eller noe sånt. En sånn staten lager og gir til alle som venter barn. Bildet utenpå var av et par, begge grå i huden, kjipe på håret, med slitne opptilte smil og begge hadde på seg grå og blå lammeullsgensere. Da sprakk det helt for meg.

Jeg hylte ut i tårer og snørr, jeg gråt og gråt, og du ble litt forskrekket, tror jeg. «Jeg vi-hi-hi-il ik-k-k-e bli sånn som deeeeeeeeeeeem» hikstet jeg frem, mens jeg pekte på det dølle paret på den brosjyren. «Jeg vil ik-ik-ikke bli sånn, Kaarby!!!». Jeg var rett og slett helt knust av tanken på å bli en stereotypisk mamma (de var helt vanlige folk de på den brosjyren altså, men de ble i øyeblikket et bilde på min største skrekk).

Da begynte du å le Kaarby. Du prøvde nok litt å holde deg, det var jo sånn at du kanskje egentlig skulle ha holdt deg alvorlig, men det greide du ikke. Du sprakk først litt opp i et smil og prøvde å skjerpe deg, men så bare lo du i vei. Jeg ble forbauset, for jeg skjønte jo ikke hva det var du fniste av, og da du skulle til å forklare deg, så lo du bare enda mer. Så da begynte jeg å le, jeg har aldri sett deg sånn, og så satt vi der å lo, jeg med tårer og snørr og sikkel, og du med de snille øynene bak brillene.

Du sa; «Thea, du kommer aldri, aldri i hele verden, til å bli sånn som de på den brosjyren. Det skal ikke du bekymre deg for. Du er 27 år, det er en perfekt alder å få barn i, nå skal du bare la dette synke inn, og så kommer det til å gå veldig bra. Det er jeg sikker på. Du blir akkurat sånn som du vil være, kjenner jeg deg rett.»

Du hadde rett, Kaarby. Jeg brukte ganske lang tid på å finne ut av det, men du hadde helt rett. Jeg ble ikke sånn som de på den brosjyren. Du var den første som fortalte meg at det å bli mor, ikke trenger å være akkurat sånn som det ser ut. Man kan fortsette å være seg selv, det er ikke (som jeg en stund trodde) en hemmelig sekt der alle blir enige om rutiner, interesser og å ha ull innerst.

Tusen takk for at du lo den gangen, for at du satte meg på plass og for at du hadde rett. Jeg savner å ha deg som fastlege (han nye er grei han også altså, men det er ikke helt det samme), jeg spør alltid Mamma hvordan det går med deg når hun har vært hos deg, og hun sier at du er helt lik. Det er bra. Håper du får en veldig fin jul med familien din, at du fortsetter å ta folk på alvor, men også å le av dem når de er skikkelig urimelige. God jul, Kaarby!

🙂 Thea.

♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦

Dette er en slags julekalender. Noen bloggere gir ut masse gaver og ting som skal gjøre deg penere, det får du ikke her. Rett og slett fordi jeg synes du er deilig nok som du er. Jeg går for en  annen variant, jeg tenkte å benytte anledningen til å takke folk som jeg har møtt i løpet av livet, og som fortjener det, men som jeg ikke egentlig kjenner. Kanskje vil internett, og dere fantastiske folk hjelpe meg å overlevere hilsenen? Som virituelle brevduer liksom? Vi får se.

Julekalenderen legges ut hver morgen klokken 07.00 og deles på facebook (når jeg står opp, hender det er senere enn 7), sjukt hyggelig hvis du vil være med der (såfremt du er en koselig type). God jul!

4 Comments

  1. Hei Thea,
    Jeg ler aldri av mine pasienter, men ofte med, du verden hvor godt det gjør for oss begge. Og vi har ledd sammen flere ganger.
    Takk for hyggelige ord, du skriver superbra.
    Ønsker deg og dine en strålende jul!
    Hilsen Ola Kaarby

Legg inn en kommentar