3 Comments

Skam, fylleangst og barnebursdag

 

IMG_3166

Vet dere hva toppen av fylleangst er? Det kalles barnebursdag på et lekeland med hundrevis av andre unger og deres foreldre, dagen etter julebordet med jobben. Det er den aktiviteten man aller, aller helst IKKE burde velge seg dagen derpå. Den skammen jeg kjente på i dag da jeg skjelvende prøvde å få oversikt over unger, iskrem, pølser, følelsen av at hele verden kunne lukte akevitt-svetten som piplet ut av huden min, jeg følte meg som verdens verste mor.

For det å være fyllesyk har jo ingenting med det å være mor å gjøre, det er det som er så vanskelig. Jeg kan ikke huske å ha sett mine foreldre fyllesyke en eneste gang i min oppvekst, ikke fulle heller for den saks skyld. Man skal jo ikke drive med sånt når man har barn! Man skal ikke drikke hundre gin tonics da, danse på seg massevis av hull i strømpebuksen, helt til halve foten stikker ut, helle nedpå med akevitt og ikke helt huske hvordan man kom seg hjem. Man skal ikke som mor, sitte skjelvende på huk i sitt barns 5-årsdag og bli nervøs av alle spørsmålene barna kommer med, fordi nervesystemet ligger utenpå kroppen. Eller bli kvalm av bursdagsmaten, fordi den minner deg om nattmaten du fikk i deg på vei hjem, og du kom på det først nå. Det er jo ikke sånn man skal være, når man er mamma.

Mammaer skal være trygge og stødige, varme, tillitsvekkende og helst kontrollerte vesener. De skal ha full oversikt over alle barna i bursdagen, huske navnene deres, samt hvem som har hvilke foreldre og hva søsknene heter og om de har allergier mot melk eller gluten eller bare vil ha sennep, ikke ketsjup. Vi skal lukte som nybakte boller og ansiktskrem og være rene og fine og ordentlige. Jeg var ingen av de tingene i dag, jeg var svett, klam, kvalm, luktet sprit av alle porer, hadde konstant plysj på tennene og skvatt og fikk angst av alt. Overdrevent nervøs for alle barna, men uten evne til å holde oversikt.

Takk og lov, så har Tidemann en pappa, og han er en veldig bra mann. Pappaen til Tidemann hadde med seg kjæresten sin og en kompis, og sammen reddet de dagen i dag. De passet på meg også faktisk, kom med vann når de så at det ble for mye, klappet meg på skulderen og sa «Det går bra, bare stå her og drikk litt vann». Det gikk altså på et vis, det ble bursdag, men det var ikke takket være meg. Tidemanns strålende smil, lille tversoversløyfe og store begeistring gjorde det hele verdt innsatsen, jeg spurte ham om han syns jeg luktet vondt og han svarte: «Du lukter som en deilig blomst og honning, mammaen min». Fy fader for en grei fyr ass, de er kanskje litt irriterende noen ganger de barna, men de er først og fremst helt utrolig fine.

Det beste i verden er opphevelse av smerte, og når tømmermenn og angst slipper taket, når ungene er svette i håret og fornøyde etter festen, når man får handle hva man vil av deiligheter i matbutikken og endelig blir klar for å spise igjen, har en peis å fyre i og en katt med varm pels man kan klappe på, da blir livet deilig. Den ordentlige bursdagen er i morgen, og da får jeg sjansen igjen. Det skal stelles og pyntes og jeg skal være den trygge mammaen med hvetebakst og varme hender.

Det blir en stundt til jeg drikker akevitt igjen. Og jeg skal aldri, aldri, aldri mer legge julebord og barnebursdag til samme helg.

God lørdag, fine folk!

3 Comments

  1. Først og fremst – for et bursdagbarn! Makan til feiende flott fyr, a gitt!! Så: jeg er veldig glad at dette bursdagsbarnet har en mor som la julebord og bursdagsfest til samme helg. Og som ikke tenkte på at dette kanskje ikke var så smart før etter det var for sent. Takk for dansen, drinkene og all moroa! Og hvem trenger egentlig strømpebukser i det hele tatt? Og vel overstått!!

    1. Takk!!!! Fy fader vi svingte oss!!! Jeg mistet deg i gulvet tror jeg? Beklager det. Fulgte ikke alle mine egne råd i går, for å si det sånn. Men gøy var det!! Godt å se at du lever. 🙂

Legg inn en kommentar