6 Comments

EN SLAGS JULEKALENDER; «Kjære tynne dame på Stockfleth’s»

 

imageedit_5_7646294873

 

Denne julekalenderen handler egentlig om å takke folk som har gjort noe fint for meg, men allerede nå, bare fire dager ut i desember, når jeg tenker på alle de som har vært snille med meg gjennom livet, så kommer det noen mørke minner snikende. Jeg har mange takk å dele ut, men jeg må også si unnskyld for et par ting, rett og slett. Så i dag vil jeg si akkurat det, til en som ikke kjenner meg, men som jeg husker veldig godt.

Kjære tynne dame på Stockfleth´s

Da jeg var 16 år så jobbet jeg som barista (det var et fremmedord den gangen) på kaffebaren Stockfleth’s i Oslo sentrum. Det var min aller første jobb, jeg var veldig stolt og lagde kaffe med den største konsentrasjon. Jeg var opptatt av at kundene skulle være fornøyde, jeg var av typen som alltid ga rabatt eller noe hvetebakst til folk som klaget, og hadde bestemt meg for at alle skulle gå ut av den kaffebaren litt mer fornøyde enn de kom inn. Du, kjære tynne dame, var noen år eldre enn meg, kanskje 22 eller noe sånt, du hadde ofte på deg en beige blazer og drakt, litt sånn som Ally McBeal. Du var også veldig, veldig tynn. Så tynn at jeg tenkte at du var syk, jeg kunne se at du hadde masse dun på halsen, og jeg hadde en venninne på den tiden som hadde anorexia, så jeg antok at du også hadde det. Du skjønner, da jeg var 16 så visste jeg alt. Jeg fortalte de fleste rundt meg hvordan de burde leve livene sine, jeg diskuterte med alle hvis anledningen bød seg, jeg var kvikk og ganske morsom og veldig, veldig irriterende.

Uansett; du pleide å komme innom hver lørdag, sto i køen og var veldig spe og spurveaktig inne i den drakten din. Du var mild i fjeset, og litt usikker i øynene, men hyggelig. Du snakket aldri noe særlig, du bare bestilte «det vanlige». Og det var en enkel, ekstra høy latte på skummet melk, – med én sukett. Det var alt du ville ha, og det var alltid det samme. Jeg kjenner jeg blir litt nervøs nå, selv 16 år etter, for nå kommer det jeg skal beklage; jeg nikket alltid til deg fra bak kaffemaskinen, men du fikk aldri egentlig det du bestilte. Jeg latet som om du fikk en enkel, ekstra høy latte på skummet melk med én sukett, men det du fikk var en ekstra høy latte på h-melk, med sukker. Jeg synes du var for tynn, rett og slett.

Jeg tok saken i egne hender, og steamet melken med ryggen til, så du ikke så hvilken jeg helte i muggen. Jeg blandet sukkerlake i den, også med ryggen til, og serverte deg med et smil. Du fikk over en halv liter helfet melk med hvitt sukker, istedenfor de 50 kaloriene du trodde du kjøpte. Og der sto jeg, en eh … ekstremt lite tynn 16-åring, med fletter, bollekinn og bedrevitent smil og ønsket deg en god dag. Det var skikkelig rævva gjort av meg.

Nå skal det sies at jeg, i mitt 16-årige sinn trodde jeg reddet deg fra døden, jeg ville bare hjelpe, jeg tenkte at dette sikkert var det eneste du hadde tenkt å få i deg den dagen, og som de fleste andre tenåringsjenter på den tiden så var jeg blitt pumpet full med info om alt fra kjønnsykdommer til spiseforstyrrelser. Jeg syntes synd på deg, og jeg ville hjelpe. Jeg har alltid dagdrømt om å hjelpe folk og dyr (da jeg var barn håpet jeg ofte å finne en halt hest jeg kunne redde fra en slem eier og ta med hjem, – leste for mye hesteblader), men jeg ser i ettertid at det der var skikkelig lite kult gjort av meg.

For alt jeg vet så kunne du blitt syk av det, kanskje hadde du en slags allergi, kanskje hadde du helt andre grunner til å velge skummet melk enn at du ville være tynn. Du kom tilbake, hver eneste lørdag, og jeg tok det som et tegn på at du likte den hemmelige spesial-kaffen du fikk, så jeg bare fortsatte mitt lille prosjekt. Jeg trodde faktisk, på den tiden, at det var jeg og den h-melken som holdt deg i live.

Nå er jeg voksen, og jeg ser at det der var et skikkelig stygt overtramp, at det var utspekulert og forutintatt av meg. Så jeg vil si; Unnskyld!!! Jeg håper det har gått bra med deg, jeg håper du har et koselig og morsomt liv og at du får en skikkelig fin advent. Jeg har sluttet å legge meg opp i hva folk spiser og drikker, faktisk har jeg til en viss grad også sluttet å mene så mye om hvordan de bør leve livene sine (work in progress). Håper du er lykkelig, at du både får og gir masse kjærlighet, at du drikker kaffen din med skummet melk og sukett hvis det er sånn du liker den best, og at du kan tilgi meg, hvis du på magisk vis får lest dette innlegget.

God helg og god jul!

♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦

Dette er en slags julekalender. Noen bloggere gir ut masse gaver og ting som skal gjøre deg penere, det får du ikke her. Rett og slett fordi jeg synes du er deilig nok som du er. Jeg går for en  annen variant, jeg tenkte å benytte anledningen til å takke (eller i dette tilfellet, beklage til) folk som jeg har møtt i løpet av livet, og som fortjener det, men som jeg ikke egentlig kjenner. Kanskje vil internett, og dere fantastiske folk hjelpe meg å overlevere hilsenen? Som virituelle brevduer liksom? Vi får se.

Julekalenderen legges ut hver morgen klokken 07.00 og deles på facebook (når jeg står opp, hender det er senere enn 7), sjukt hyggelig hvis du vil være med der (såfremt du er en koselig type). God jul!

6 Comments

  1. Overtramp kanskje – men damen kom jo tilbake – og det er lett å kjenne forskjell på skummet og hel melk i latten… Kanskje hun egetlig satte pris på «hjelpen» fra deg…? Følger adventskalenderen din hver dag – den er jo så mye bedre enn «vinn for å bli fin»- kalenderne – for din kan gjennom refleksjon gjøre folk fine innenfra 🙂 God førjulstid, Thea!

  2. Her kommer en tilståelse fra en annen tidligere tenåringsbarista: jeg gjorde NØYAKTIG det samme. Jeg var 19 år og jobbet i kafeen på Norli i Bogstadveien og den jobben var det eneste som fikk meg til å føle meg voksen og ansvarlig, så min yrkesmessige selvfølelse tok noen ganger litt overhånd. Samme type kunde som du beskriver (kanskje samme??), pluss at jeg også gjorde det for en veldig søt og forsiktig, ganske lubben dame som alltid kom sammen med sin brautende og bestemte eldre søster som bare var litt mindre lubben. Den bestemte eldre søsteren la seg opp i bestillingen til hun søte og forsiktige, og KREVDE lettmelk og suketter på søsterens vegne. Ikke til seg selv, da kjørte hun på med godkaffe og sirup og helmelk og alt annet som var digg i 2007. Mitt allerede da overutviklede velgjører- og besserwisserinstinkt (det er ikke mine mest sjarmerende egenskaper) kicket inn; jeg smilte og sa ja og ja og laget drittkaffe med lettmelk til hun kjipe og godkaffe med helmelk til hun søte og kuede. Nå har jeg brukt en stor del av dagen på å tenke på om dette var en god gjerning eller en dårlig én, takket være dette innlegget. I hvert fall: du er ikke alene om å ha vært selvrettferdig og veslevoksen barista. God fjerde desember!

    1. Dette elsker jeg å høre!!!!!! Jeg føler meg bedre med en gang, tenk at det er fler av oss!!! Tror du folk holder på sånn mye rundt omkring? Hva får vi egentlig når vi bestiller? Elsker spesielt det med at du ga hun duste søsteren den kjipe kaffen. Det trenger du ikke tenke noe på, det var helt riktig spør du meg 🙂

      1. Jeg er alltid redd for at folk holder på sånn på Kaffebrenneriet (mitt beste sted, uavhengig av filial), så klok av baristaskade passer jeg på å alltid være skikkelig hyggelig. Skikkelige hyggelige folk fikk alltid den beste kaffen av meg. Da steamet jeg ny melk, til og med, om jeg ikke syntes den var optimal. Needless to say, jeg var ikke alltid så veldig effektiv.

Svar på Julie Avbryt svar