6 Comments

EN SLAGS JULEKALENDER; «Kjære Maya fra Birkelunden Video»

 

imageedit_5_7646294873

Kjære Maya fra Birkelunden Video

En dag for 12 år siden, så ansatte du en ekstrahjelp på Birkelunden Video, selvom du ikke trengte en. Den ekstrahjelpen var meg, og den videobutikken endret faktisk livet mitt. Husker du det? Jeg husker at du så på meg met et litt langt blikk, da jeg kom inn med CV´n i hånda, og så sa du «Ja, det kan faktisk hende du kan få jobbe her, jeg ser at du har noe å bidra med, og jeg liker deg.» Så fikk jeg jobb.

Jeg var nyutflyttet fra barndomshjemmet og nyinnflyttet på Grünerløkka, kjente ingen, hadde nettopp startet på Blindern og hadde ingen penger. I den perioden er alt nytt, spennende og livet har liksom nettopp startet, den nye delen av livet, voksenlivet. Jeg røyka sigg hele tiden (til og med på bakrommet på videobutikken), så på DVD og spise smågodt, prøvde å gå på byen, nå med eget leg, følte meg voksen, men var helt lost. Du lærte meg opp, du var mild og tydelig og grei. Nå er vel ikke selve jobben så vanskelig kanskje, men folka, altså kundene, -de kan være hvem som helst.

Når man jobber i en videobutikk (det finnes vel ingen igjen i dag?), så møter man ALLE menneskene i et nabolag. Alle leide DVD i 2003. De kule, de rike, de nerde, hipsterne, de sleske, de kjente, studenter, barn, gamle, fattige, alkoholiserte, nyforelskede, ensomme, – alle var innom videobutikken. Man blir, som videobutikk-ansatt, en slags «kjendis» i nærområdet, eller «kjent-fjes» da.

Dette kom til uttrykk på byen, jeg husker skikkelig mange kvelder hvor folk kjente meg igjen, pekte, kom bort og sa «Hei! Hvor er det jeg har deg fra, jobber du i TV? Ikke? Det er ett eller annet med deg. Jobber du som skuespiller? Ikke det heller?». Jeg visste jo at vi skulle innom noen kule yrker først, før de brøt ut; «ÅÅÅååhhhhh, nå har jeg det, du er VIDEODAMA!!! Seff!! Det er videodama, Trond se her, her er videodama!!!». Det føltes alltid som et lite nederlag. Særlig når de sa: «Du, jeg skylder 40 kr faktisk jeg, leverte for sent, sorry ass, kunne du slettet gjelden? Hvis jeg gir deg 40 spenn nå? Så slipper jeg å gå innom?». Jeg fikk mange mynter på byen i den perioden, og mange spanderte øl også husker jeg, -mot løfter om litt ekstra gratis godteri til filmen dagen etter.

Maya, unnskyld for det faktisk, jeg ga ut ganske mye gratis godteri mens jeg jobbet for deg. Jeg glemte meg på byen, fortalte folk at jeg skulle jobbe søndag kveld og at det bare var å si kodeord «pimpernell» (for eksempel) til meg i kassa, så fikk man gratis smågodt. Jeg glemte det selvsagt helt, før det ble kleine situasjoner i køen på jobb søndagen etter. «Pimpernell.» sa folk. «Hva??» sa jeg. Og endte meg å få fylleangst og gi dem gratisk smågodt. Uansett Maya,det beklager jeg, det var litt dårlig stil, men det jeg egentlig skulle si i dette lille julekalenderbrevet til deg er; TAKK!!!

At du ga meg den jobben, at du ga meg jobb selv om dere egentlig ikke trengte noen, det var startet på mitt mangeårige løkka-liv. På Birkelunden video møtte jeg jo Rut (fortsatt nær venninne), som sendte meg til radiOrakel, som dyttet og overtalte meg til å ta første steget inn i det som senere har blitt  min levevei. Du Maya, førte til jobb, og jobben førte til bekjentskaper som gjorde at livet på Birkelunden, -og livet etterpå, ble sånn som det har blitt. Når man ser tilbake på alle stegene oppgjennom som har ført til at man har endt der man har endt, så er det noen nøkkelpersoner, noen hendelser, som gjorde det mulig. Du er en sånn Maya, for den lille ekstrajobben i Birkelunden video, første til mange andre ting, som igjen har ført meg hit. Takk for at du så meg den dagem, takk for muligheten, og takk for den dealen med at vi kunne leie gratis DVD. Det var sjukt digg.

Håper du og dine får en kjempekoselig jul, Maya!!! Takk for tilliten den gangen (og igjen, sorry for det med smågodtet).

 

Stor klem, Thea.

 

♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦

Dette er en slags julekalender. Noen bloggere gir ut masse gaver og ting som skal gjøre deg penere, det får du ikke her. Rett og slett fordi jeg synes du er deilig nok som du er. Jeg går for en  annen variant, jeg tenkte å benytte anledningen til å takke/sende en highfive til folk som, på en eller annen måte, har hjulpet meg og gjort meg glad (men som kanskje ikke en gang vet hvem jeg er). Kanskje vil internett, og dere fantastiske folk hjelpe meg å overlevere hilsenen? Som virituelle brevduer liksom? Vi får se.

Julekalenderen legges ut hver morgen klokken 07.00 og deles på facebook, sjukt hyggelig hvis du vil være med der (såfremt du er en koselig type). God jul!

6 Comments

Legg inn en kommentar