4 Comments

EN SLAGS JULEKALENDER; «Kjære Bjørn Eidsvåg»

 

imageedit_5_7646294873

Kjære Bjørn Eidsvåg

Dette er litt flaut, men intensjonen med denne julekalenderen er jo å si takk til folk som fortjener takk, fordi de (uvitende) har vært viktige for meg en eller annen gang. Da jeg var 13-14 år var jeg veldig bekymret en periode, for at alle menn i verden var som guttene på min alder. Jeg var en ganske fornøyd tenåring, men jeg så på guttene rundt meg og tenkte, «De der, de kan aldri noen få barn med, de går det ikke en gang an å forelske seg i» (tenåringsjenter er innimellom litt klin kokos).

Heldigvis, i samme periode, så begynte jeg å høre på dine sanger. Jeg gjorde det ganske i smug, for det det var kult å høre på var Absolute Music, Guns’n Roses og Salt’n Pepa. Jeg hørte på de også, men når jeg var helt alene hjemme, og ville leve meg inn i rollen som ensom tenåring på søken etter noe større, så hørte jeg på deg. Det er flaut og merkelig å innrømme hvor melodramatisk jeg var på den tiden, jeg skrev kanskje ikke dikt sånn som søsteren min (Nanna, sorry men jeg måtte oute deg litt her), men hadde jeg gjort det kunne jeg hatt 18 innbundne bøker med trist poesi fra den tiden, i dag.

Jeg hørte på alle de litt kristne sangene dine, om og om igjen, og tenkte «Sånne menn finnes også!». Jeg husker at jeg ga CDen din til Pappa til jul, snakket om tekstene dine og kunne alle utenat. Jeg trodde bittelittegranne på Gud, og husker at jeg ønsket meg å kunne få prate lenge med deg om livet. Jeg synes du så veldig snill ut, snill og trygg og klok. Jeg var rett og slett littegranne forelsket i deg (fnis), mens alle andre siklet på Backstreet Boys, så var jeg hemmelig forelsket i deg.

Uansett, Herr Eidsvåg, tusen takk for at du gjorde de triste, melodramatiske, tenåringsdagene skikkelig fine, og ga meg til en viss grad trua på menn på den tiden. Takk for at jeg fikk grine til låtene dine, stirre ut av vinduet i regnet og føle meg som i en film (rødmer).

Jeg har møtt deg i et par intervjuer, men jeg har selvfølgelig aldri fortalt deg dette, det hadde blitt rart. Jeg tullet en gang med at jeg gjerne ville være med deg og Kurt Nilsen på hyttetur, og ble glad da du sa ja, men Kurt så skeptisk ut. Mente det ikke altså (men det gjorde 14-åringen i meg).

Håper du og dine får en kjempefin jul, jeg har fortsatt CD-ene dine i den gamle mappa mi og kan fortsatt tekstene dine utenat.

🙂

♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦

 

Dette er en slags julekalender. Noen bloggere gir ut masse gaver og ting som skal gjøre deg penere, det får du ikke her. Rett og slett fordi jeg synes du er deilig nok som du er. Jeg går for en  annen variant, jeg tenkte å benytte anledningen til å takke/sende en highfive til folk som, på en eller annen måte, har hjulpet meg og gjort meg glad (men som kanskje ikke en gang vet hvem jeg er). Kanskje vil internett, og dere fantastiske folk hjelpe meg å overlevere hilsenen? Som virituelle brevduer liksom? Vi får se.

Julekalenderen legges ut hver morgen klokken 07.00 og deles på facebook, sjukt hyggelig hvis du vil være med der (såfremt du er en koselig type). God jul!

 

4 Comments

  1. Faktisk, så delte jeg pappas begeistring for Bjørn Eidsvåg jeg også. Men var nok ikke forelska, Nick Carter hadde hele mitt hjerte og sjel på den tida. (Han har en stor del av hjertet mitt enda faktisk, til forloveden min sin store irritasjon. «Så gå å gift deg med han da!!!» ?)

Legg inn en kommentar