2 Comments

Hva er det du vil?

"Jeg vil kaste løv helt opp i verdensrommet"
«Jeg vil kaste løv helt opp i verdensrommet»

God morgen!! Man skulle kanskje tro at denne single dama med barnefri helg har vært på galeien og er fyllesyk og fysen på noe med smeltet ost til frokost? Ikke denne helgen!! Jeg er på kurs, vider ut hjernen, strekker og lærer og utvikler toppen av kroppen. Nå må gjerne du sitte fyllesyk i sofakroken, eller med en baby koblet til puppen, hånd i hånd med en kjæreste, dra på tur eller jobbe eller hva som helst denne lørdagen, men jeg bare tenkte jeg skulle sjekke inn og gi deg et bittelite spørsmål;

Hva er det du vil? Hva vil du? Hva har du lyst til?

Er det noe man lærer på coach-kurs, så er det at vi mennesker er rævva til å sette oss mål (eh, det er ikke akkurat sånn de formulerer det de som underviser altså, men det er på en måte essensen). Og uten mål, blir det ingen mening. Så hva vil du?

Du trenger ikke svare meg altså, og du kan svare så stort eller så lite du vil. Men det er noen regler;

Regel nummer 1: Du kan ikke svare «Jeg vil bli BEDRE/FLINKERE/GJØRE MER/GJØRE MINDRE av noe». Alle de ordene minner deg bare på at du ikke egentlig er så fornøyd, og da blir det ikke noe gøy. Positiv formulering kaller de det er, det betyr at du må svare helt tydelig. «Jeg vil gå en tur», «jeg vil spise kald pizza og se på serier i sofaen», «jeg vil drikke meg full», «jeg vil ha ny jobb». Skjønner?

Regel nummer 2: Du kan ikke svare at du vil det du bør. Altså, hvis du vil og bør det samme, akkurat i dag så er det greit. Hvis du både vil og bør brette klær for eksempel, akkurat denne lørdagen, så er det jo kjempefint, men spørsmålet er altså; Hva er det du VIL? Hva har du lyst til?

Vi blir bedt om å «kjenne etter», veldig mye på dette kurset, og det er overraskende hvor vanskelig det er, for hvordan kjenner man etter? Det er også fordi jeg synes det er litt kleint, med all denne følingen, jeg er jo av den mer barduse typen sånn generelt. Men hvis jeg spør Tidemann, hvis man spør et hvilket som helst barn egentlig; «Hva er det du vil?» så kjenner de kjapt etter og kommer med helt ærlige (og ofte veldig urimelige) svar. «Jeg vil bli frisør-astronaut» eller «Jeg vil spise sjokolade til frokost». De er flinke til å kjenne etter.

Så min venn, det er lørdag formiddag, og jeg bare lurer på hva det er du vil? Det er første spørsmål skjønner du, hvis du svarer på det, så er det ganske mye mer sannsynlig at du får det du vil. Og det er jo fint.

God lørdag!!!

2 Comments

  1. Å ville det, å ønske det – men å gjøre det… Se det er noe annet. Når det gjelder de store valgene så krever det mye mot – å tørre å ta sats noen ganger, liksom. Og det kan være enklere sagt enn gjort. Du har en fantastisk blogg, Thea. Takk for mange fine ord til ettertanke!

Svar på theakli Avbryt svar