ÆÆÆÆÆÆæææææææsj!!!!!!

 

ÆÆÆÆÆÆææææææææsj!!!!!!!!

Advarsel: Dette innlegget er både veldig mammaorientert og ganske ekkelt, meget mulig kun for spesielt interesserte.

Altså mine venner, jeg har fått alle sorter SMS i mitt liv, helt fra de aller første tekstmeldingene jeg fikk på min splitter nye Nokia 5110 med blått deksel, via fylleangst-meldinger, feilsendte hemmeligheter og fæle nederlag, trakassering og hemmelige numre, drøye bilder og penis i innboksen, jeg trodde jeg hadde vært innom alle kategorier i min mobilkarriere. Det hadde jeg visst ikke.

Hvis man helt siden SMS-ens spede begynnelse hadde kunnet lagre meldinger i et slags bibliotek, hvis vi der vi gikk med buffalosko og tynne øyenbryn på 90-tallet hadde visst om eksterne harddisker og icloud (og det hadde eksistert på den tiden), så hadde vi kunnet mimre oss tilbake til Mess-tv, smilefjesenes opprinnelse og tidligere flammer gjennom det SMS-biblioteket. Husker du hvor fett det var å høre den metalliske pipingen fra telefonen i starten? Sånn sent på kvelden? Husker du at man skrudde på «meldingsrapport» fordi man ville vite HELT sikkert at den du var forelsket i hadde fått meldingen? Det var dermed dobbelt så frustrerende hvis han ikke svarte, og man hadde bare plass til 8 meldinger i innboksen av gangen, så man måtte slette de rapportene hele tiden. Sukk, gode minner.

Uansett, den meldingen jeg fikk i dag aner jeg ikke hvor jeg skulle ha plassert i det imaginære SMS-biblioteket, muligens under kategorien «jævlige».

SMS type fresh
SMS  fra barnehagen av typen «fresh»

Jepp. Det er visst «mark-i-rumpa-sesong» i barnehagen!! Nydelig delt i fellesmelding som om det var en invitasjon til bollespising. Jeg har aldri vært borte i det der før (mark i rumpa altså, hvetebakst har jeg smakt), men det har gått gjetord om det. Når man får barn er det flere stadier man må gjennom, hvert stadium har noe eget ved seg, mange av dem er fine, mange av dem er vanskelige og noen av dem er helt SJUKT ekle. Da mener jeg ekle på ett helt nytt nivå ekkelt, husk at vi foreldre piller buser ut av nesa til barna våre uten å kny og innstinktivt tar imot oppkasten deres med bare hendene, hvis de blir dårlige i noen andres fine sofaer. Så når vi synes det er disgusting, – TRO MEG; DA ER DET DET.

Jeg hylte i åpent kontorlandskap på jobb og leste høyt for mine kollegaer, som tok det hele med knusende ro. Flere av dem overrasket med praktisk informasjon, både på hvordan man kunne sjekke ungen sin for mark, og ikke minst hva man bør hamstre på apoteket for å unngå det hele. Samtalen inneholdt også dramatisering (!!!) av hvordan markene ser ut, og hvordan man skal få øye på dem, eh … der de er, det hele var nokså overveldende. Folk altså, uansett hvor ekkelt/rart/pussig/ubehagelig noe er, så får man alltid hjelp fra de som er klokere. Det er deilig.

Vi er, på tross av snikende frykt og nervøsitet for å bli smittet, likevel fast bestemte på å ha «kosetirsdag» her hos oss i dag, det er pizza og film og velstand. Viktig å kose fra seg, i morgen stikker Tidemann til faren sin, og jeg får et par dager med færre trusler om rumpemark og mer vin. Passer meg perfekt.

P.S: Har forresten skrevet et brev til internett i dag, det kan leses (og gjerne deles) her 🙂

Legg inn en kommentar