Når du våkner oppå Fotballfrue

 

 

ER DET KØDD???!!!

Som jeg nevnte i helgens innlegg, så våkner man noen dager opp i feil seng, noen ganger på feil sted, noen ganger i armene til en ny person og andre dager AKKURAT DER MAN ØNSKER Å VÆRE. Jeg våknet «oppå» Fotballfrue i dag, altså IKKE oppå kroppen hennes, men i blogguniverset. Jeg er akkurat på dagens måling, norges 4. mest leste blogg, det ER JO HEEEELT SJUUUUUKT!!! 40 000 mennesker av kjøtt og blod har vært inne på min side, i mitt hus, her inne, på EN DAG!!! Altå dere, jeg føler jeg burde ha bydd på noe hvetebakst, i det minste et glass med noe? Som å pluselig oppdage at man har en kjempefest hjemme, jeg vandrer nervøst rundt og smalltalker og stemmen min er litt anspent og skingrende «Har alle noe i glassene? Ikke? Påfyll? FLER SOM VIL HA PÅFYLL??»

Jeg har jo stolt kalt dere, min fine gjeng lesere, for «kremen av internett», dere er jo bare greie og smarte og morsomme (og veldig deilige) alle sammen. Når festen plutselig ble utvidet med 39 000 mennesker i går, så fikk jeg kjenne litt mer på eh … spennet i befolkningen, kan man si det sånn? Det var kjempegøy (og litt skummelt)!! Faktisk er jeg mest overrasket over hvor mange sjukt fine folk som har sendt kommentarer og meldinger, det er en god del kjærlighet dere, selv på internett.

Tenk om folk hadde oppført seg i det virkelige liv sånn som de oppfører seg i kommentarfelter? Bare se det for deg et billetlite øyeblikk, hvordan hadde det vært? Har dere dramatisert et kommentarfelt noen gang? Med mindre du går på dramakurs eller noe, så har du kanskje ikke gjort det sånn på en scene, men har du prøvd å lese folks kommentarer med forskjellige stemmer? Legg gjerne på dialekter, bare inne i hodet ditt, se for deg antrekk og tonefall. Det er både skremmende og underholdende, kanskje mest skremmende.

Jeg har fått haugevis med blomster, mange «likes», sjukt mange meldinger og noen telefoner. Journalister fra nyhetshus har ringt, jeg har fått mail om bloggnominasjon og flere henvendelser fra folk som vil hjelpe (mulig det burde stå «hjelpe», vet ikke) meg med å lage en bedre blogg, hjelpe meg med både det ene og det andre. Det føles helt merkelig og VELDIG GØY!!!! Det er veldig bra jeg har en jobb jeg elsker, en unge som gleder seg til lørdag og holder fokuset på leking og lego, samt noen hauger med klesvask som minner meg om hverdag, og at livet bare har YTTERST FÅ sånne dager som dette, så det er bare å huske hver detalj.

Men la meg ta av for en bitteliten stund bare: WHOOPWHOOOOOOOOP!!!! JEG ER SÅ SYYYYYKT GLAD!!!!!!!! Tusen takk dere fantastiske, råkule, «sharing-is-caring»-orienterte, deilige mennesker, jeg vil gjerne klemme dere mange ganger hver eneste en, ER DET MULIG!?? Er det virkelig plass til en blogger som ikke baker, som ikke klarer trutmunn, som ikke fikk barn da hun var tenåring, som ikke trener noe særlig, som ikke har vært på tv (bortsett fra i «Atte-Katte-Noa» i 1986) og som ikke tar bilder av seg selv i lekre gevanter mens hun får bortover gata? Det er veldig, veldig fint 🙂

TAKK!!!!!!!!!

🙂

P.S: Jeg regner ikke med at alle nå stikker innom her hver eneste dag helt uten påminnelser, men hvis du liker siden min på Facebook, så kan jeg minne deg på det 🙂

Dette skal rammes inn!! Jeg regner med å være langt nede på listen allerede i morgen, men i DAG ER JEG HELT I TOPPEN!!!!! Feire det som feires kan, SKÅL!!!!
Dette skal rammes inn!! Jeg regner med å være langt nede på listen allerede i morgen, men i DAG ER JEG HELT I TOPPEN!!!!! Feire det som feires kan, SKÅL!!!!

 

Blomster fra deilige folk, gresskar jeg ikke vet hvordan jeg skal angripe og kongler fra Tidemann.
Blomster fra deilige folk, gresskar jeg ikke vet hvordan jeg skal angripe og kongler fra Tidemann.

 

Legg inn en kommentar