2 Comments

Oh happy day!!

 

Du vet når du våkner på skikkelig dårlige dager? Når alt er tungt, du ikke rekker bussen, når fremmede folks blikk irriterer deg, kaffen er for varm, strømpebuksen klør, jobben er slitsom og du ikke gleder deg til noen ting? Alle har sånne dager. Det merkelige er at AKKURAT de samme tingene kan skje på en annen dag, en dag man har våknet med et smil, og da er alt annerledes. Du er lett til sinns, du rekker ikke bussen, men det er egentlig digg, for du havner på en med mye bedre plass, du synes blikket fra han fremmede var litt hyggelig og smiler tilbake, jobben er hektisk, gøyal og gir deg energi og du gleder deg masse til alle de helt vanlige tingene som skal skje. Noen ganger er det umulig å vite hvorfor den ene dagen var gull mens den andre var dritt.

Jeg har sluttet å analysere det så veldig, jeg. Noe kan man kanskje forstå, noe handler om stress og hendelser og spesielt slitsomme perioder, usikkerhet og utrygghet og sånn, men noen ganger er det umulig å sette fingeren på hva som er galt, andre ganger er det umulig å sette fingeren på hvorfor man er så jævla fornøyd. Det er bare sånn.

Min dag i dag faller i siste kategori, jeg er et sjukt fornøyd kvinnemenneske. Jeg vet ikke hva det er som skjer, men den følelsen fra tirsdagen sitter fortsatt i. Jeg venter liksom litt på at det skal gå over, dette overskuddet, denne feriefølelsen. Hadde trodd at hverdagen skulle bringe meg kjapt ned på jorda igjen, men det har enda ikke skjedd. Samme kan det være med klesvask, handling, rot og kaos, i dag har jeg vært på kurs i 10 timer (!!!), jeg er brent i skallen, men like blid. Husker du hvordan det var sist? Du kan lese det her. I dag gikk det bedre, jeg er fortsatt en bråkmaker, men enten så har de andre bare blitt vant til det, eller så er det jeg som er mye mindre selvkritisk (det er eventuelt litt farlig).

Jeg har bare lyst til å drikke drinker av store glass (sånne som på bildet), henge med folk jeg er glad i, jeg gleder meg til helg sånn som jeg gledet meg da jeg var 21 år og nettopp hadde flyttet for meg selv, da klirringen i posene på gaten utenfor gjorde meg yr og spent på helgens eventyr. Jeg bodde på Løkka, røyka 20 sigg om dagen (gjerne INNE i leiligheten, -fresht), hadde null snøring på hva livet kom til å by på og var sykt fjollete. Jeg lo mer i den perioden, enn jeg har ledd i noen annen periode av livet tror jeg. Husker at jeg hørte på «Tazte Priv» hver lørdag, det var et hellig rituale, og jeg lo så jeg gråt, alene foran radioen. Husker dere dette?

Inget annet radioprogram har fått meg til å le så mye som det her. Nå er jeg 32, har barn, røyker ikke lenger (bare til fest), burde ha vasket badet og i alle fall snart ryddet ut av kofferten, men det skjer ikke. Jeg skal bare ligge på sofaen, høre på gamle episoder av «Tazte Priv» og håpe at fjolletheten ikke går over helt enda. I morgen er det helg, dere!!!

🙂

 

2 Comments

Legg inn en kommentar