Blir du med? Det kan bli flaut, men drit i det!!!

Samme gener
Samme gener, nå også samme prosjekt.

Søstrene mine og jeg har laget en avtale som gjelder ut oktober. Denne avtalen, skal sies, ble inngått etter en god del vin, men er like fullt en avtale. Som de aller fleste andre folk, så har vi ting vi gleder oss til, prosjekter vi drømmer om, jobber vi har lyst til å få og planer vi tenker på. Ganske ofte skravler vi om disse tingene, og vi er veldig gode på å peptalke hverandre, rose og dytte hverandre frem, faktisk så gode at vi rett og slett kan bli ganske avhengige av hverandres applaus. Hvis jeg sender en melding til dem om noe jeg funderer på, og de ikke svarer fort og entusiastisk, så blir jeg med en gang litt tvilende.

Siden vi alle er voksne folk og ikke kan holde hverandre i hendene gjennom alt vi driver med hele tiden (bare nesten), så må vi rett og slett lære oss å klare det på egenhånd. Ganske ofte er det sånn at man har noe man har lyst til å gjøre, men før man i det hele tatt rekker å tenke idéen ferdig, så har man stoppet seg selv, fordi man ikke tør, fordi det er kleint, fordi man ikke føler seg sterk nok eller klok nok, eller rik nok (eller hva som helst). Så da legger man det fra seg, og lar det være med det. Kanskje tenker man på det på nytt, for igjen å overbevise seg selv om at det ikke kommer til å gå, aldri i livet.

Etter de flaskene med vin og prosecco her en kveld, så satt vi å lurte på alle de tingene vi ville ha gjort, hvis vi bare kunne trylle vekk våre egne begrensninger for en stakket stund. Katja for eksempel, hun hater å ringe til folk, spesielt hvis hun skal søke jobb eller ting i den duren. Så i hennes tilfelle ble scenarioet; Hva hadde jeg gjort hvis jeg ikke hadde syntes det var kleint å ta sånne telefoner? Hun kom kjapt til at hun bare hadde ringt til på den drømmejobben med en gang. Hva hadde Nanna gjort hvis hun ikke hadde følt seg litt lost og nyutdannet? Hun hadde startet egen business, og skaffet seg kontorlokaler med en gang. Sånn satt vi og gikk gjennom «Hva hadde du gjort hvis du ikke hadde begrenset deg selv-leken» på alle områder i livet. Fy flate vi hadde gjort mange ting!!! Sagt på en annen måte, fytti helvete så mye vi holder oss selv tilbake (og jeg har egentlig inntrykk av at vi er ganske tøffe) på grunn av sånne små idiotiske flaue og rare følelser!!

Svarene på spørsmålene ble alt fra «Ringe til gutter vi liker» til «Ta ordet i vanskelige diskusjoner», «Søke kule jobber» og «Melde seg på boksekurs». Da jeg i august laget denne bloggen, var det en konsekvens at at jeg lekte den leken, jeg satt i stua og tenkte; «Hva hadde jeg gjort med denne nettsiden hvis jeg ikke hadde vært så flau? Hvis jeg ikke hadde vært redd for at det ble kleint og rart?» Jeg hadde startet en blogg. Vips så er vi her.

Avtalen vi inngikk etter all den vinen går i alle fall ut på, at vi ut denne måneden, konsekvent skal øve oss på å legge vekk våre egne begrensninger. Vi er enige om at dette prosjektet funker så bra, at vi på det varmeste anbefaler det til andre. Hva hadde du gjort hvis du ikke hadde vært flau/usikker/redd/følt deg dust/osv/osv/osv?? Det er jo sånn at verden kommer til å stoppe deg, hvis svaret på det spørsmålet er helt drøyt, som for eksempel «Jeg ville kjøpt et kontinent og regjert det», eller «Jeg ville gått for presidentskap i USA». Men i ganske mange, jeg vil si i det aller fleste, tilfeller så synes verden det er helt fine forslag og man skjønner at det ikke var noe å være redd for likevel. Det er i alle fall ingen vits i å stoppe seg selv, da får man jo ikke prøvd en gang. Bli gjerne med, nå er det bare to uker igjen av oktober, og to uker tåler man jo, eller …?

For vår del har det i alle fall ført til at Katja ringte på drømmejobben og fikk den, og at Nanna er på god vei med både kontor og business. Mulig jeg begynner å bli litt varm i trøya som blogger nå, når jeg begynner å dele ut råd i hytt og pine, men jeg er helt sikker på at verden kommer til å jekke meg ned tidsnok, ingen vits i å gjøre det selv 🙂

Hvis du blir med på prosjekt «null selvsensur», fortell meg hvordan det går!!!

(Jeg mener ikke dette som en oppfordring til at du skal å bruke opp alle pengene dine, kle deg naken og ta masse rare bilder eller plage andre, det skjønner du)

I morgen stikker vi til Lanzarote (eller «Santarote» som Tidemann kaller det), jeg lover å skåle med dere, alle som en, fra distansen, dere som leser denne bloggen er faktisk verdens beste folk.

Ha en deilig søndagskveld!!!

 

 

Legg inn en kommentar