Inn med trening, – ut med livsgnist, som det heter.

 

Katja (søster) og jeg har laget en slags pakt, som inneholder mye skravling, kaffedrikking og trening de neste ukene. Nå har vi begge slitt oss gjennom PT-timer, og lagt til oss en vane med ei kaffitår på Sandakersenteret med tilhørende skravling, før vi trener sammen et par ganger i uka. Idéen er god, alle sier trening gjør deg sunn og blid, sterk og fornøyd. Jeg bare lurer på om det i vårt tilfelle er omvendt? Sånn rent genetisk, kanskje vi er mutanter? Er det mulig at noen bare blir sure av å trene? Vi gikk på med godt mot, i denne juvelen av et kjøpesenter på Torshov. Sandakersenteret er et veldig lite bloggete sted, for å si det sånn, mye raringer man må ta stilling til, men de har vinmonopol og blomsterbutikk rett ved siden av treningen, så belønningen er i boks. Pleier å gå rett på polet i treningstights, det er veldig viktig å ha balanse i livet.

I dag ble vi bare surere og surere for hver øvelse vi gjorde. Er det vanlig? Ser ingen treningsblogger som skriver om det fenomenet. Alle jeg ser, er helt sykt glade når de trener, jo hardere jo blidere liksom. Akkurat i dag så var det helt motsatt for oss, i alle fall. Etter oppvarming, knebøy med vekter, pushups og noen andre runder så så vi begge ut som om vi helt hadde mistet livsgnisten. Er det senteret? Det slår meg nå at ganske mange av de som subber rundt i gangene der der har påfallende lite livsgnist (men nå er de jo i snitt sånn 50 år eldre enn oss, da er det lov spør du meg). Kanskje det er fordi vi har masse aggresjon liggende i kroppen, som vi bare ikke merker noe til før vi trener, at vi rett og slett frigjør noen monstere i oss sjæl på gymmen? Ikke vet jeg, men det lover ikke godt.

Post workout bliss
Post workout bliss, Klingenberg-style

 

Uansett, potte sure vaklet vi oss ned trappen, og tuslet hjem med fjes som livsfarlige gangstere. Fornøyde med at vi trente likevel, men litt skeptiske til hva dette skal ende med. «Søstre klikka på kjøpesenter, aldri har noen sett så sure folk», ser for meg overskriften.

Nok en gang klarer jeg ikke å gå. Har blitt ganske blid igjen, det hjelper med sofa, Netflix og lasagne, mer min stil føler jeg. Som sagt er det viktig med balanse, kanskje blir jeg dobbelt så fnisete av vin i morgen, siden jeg ble sur av pushups i dag? Sannsynligvis. God torsdag, i morgen er det HEEEEEEEEEEELG!!!!

 

 

 

 

Legg inn en kommentar