4 Comments

Valker, sægging og bare underliv

 

Da er det offisielt, dagen er her, dagen  som kommer hver eneste høst, dagen som markerer at det er slutt på lyset, den varme luften, friheten og lettbeintheten, startskuddet for sesongen hvor halvparten av kroppen, hver dag, snos inn i elastisk materiale, dagen det stues bort og pakkes inn; det er den første strømpebuksedagen.

Mulig at du nå tenker «Jøss, er det så farlig da? Synes det er litt deilig/pent med strømpebukser jeg». Da tør jeg, frekt nok, påstå at du enten er mann (og ikke av typen som bruker damestrømpebukser) eller en person hvis kropp passer i alt (du er sannsynligvis modell for for eksempel strømpebukser). Gratulerer til deg. Nå skal du få høre litt om hvordan det er for oss andre:

Når halvparten av kroppen skal inn i noe som er elastisk og tynt og veldig mykt, så kreves det list og kløkt. Ingen tar på seg strømpebukse sånn som de gjør på reklamen, med en spiss, pointet fot som elegant strekkes sexy ut, mens nylonen brer seg som et ekstra lag hud over leggen. Det foregår mer som en slags drakamp, hvor faren for revning og hull truer på den ene siden, mens redselen for at den ikke blir dratt ordentlig opp lurer på den andre siden. Det gjelder å finne balansen.

Man jukker seg på en måte ned i strømpebuksen, får den ordentlig godt opp på både legg og lår, og så heises den siste delen så langt opp som overhodet mulig, spesielt er dette viktig for oss som er litt «myke» på midten. Den skal helst kunne strekkes helt opp til BH-en. Hvis ikke blir det nemlig et skille der magen deles i to, gjerne litt for langt ned, og resultatet er ikke bare lite pent, det er også kjempefarlig, for da er veien kort til at strømpebuksa mister grepet og vips er under rumpa og da tar den gjerne trusa med seg. Så står man der på bussen, med kjole eller skjørt og stirrer ned i bakken, for det er bare du som vet at både undertøy og strømpebukse ligger nede på lårene, noen centimeter fra kjolekanten og at rumpa ellers er helt bar. Du ber til høyere makter om at ingen andre, akkurat i dag får vite det. Kanskje klarer du å heise den opp, på finurlig vis, på den ene siden, så det hele liksom er festet på en hofte, til du står i heisen på jobben. Det er derfor jeg tar heis på jobben, jeg er ikke SÅÅÅÅÅ LAT at jeg ikke kan gå opp tre etasjer, men jeg har blottet underliv under kjolen og må heise på plass den JÆVELA strømpebuksen med mer, før jeg trer inn i åpent kontorlandskap. Føl deg fri til å ta trappa.

Kanskje tenker du; «Det finnes jo mange forskjellige typer strømpebukser, bare prøv en annen modell!». La meg bare si at det har jeg gjort, jeg har trolig prøvd absolutt alle modeller, typer, størrelser, både i ull og nylon, bomull, akryl, til og med en slags fleece-versjon, og jada man finner noen som passer innimellom. Men så har det seg sånn da, at det sitter noen tyranner av noen hverdagssabotører et eller annet sted i det strømpebuksesystemet og endrer på hver eneste pakke. Når man endelig har funnet en type man liker, som både holder seg på plass, som ikke stikker og som kanskje kan brukes mer enn tre ganger uten å få hull, ja så endrer de på den. Pakken er den samme, men hver enkelt strømpebukse er forskjellig. Man skulle tro de gjorde det med vilje, den ene dagen er livet høyt og fint, den andre dagen får du den ikke over bikinilinjen.

Andre særegenheter du kanskje ikke visste om strømpebukser:

De lugger i legghårene. Nå kan du jo innvende at jenter har glatte legger, men det er er bare selvbedrag, og ved den minste lille stubb, så henger strømpebuksen seg fast og lugger. Det går faktisk an å bli støl i hårsekkene, etter en hel dag med en luggete strømpebukse.  Visste du det? Jeg kjenner damer som får kviser på rumpa av strømpebukser, andre som går med en ekstra truse UTENPÅ strømpebuksa for å holde den oppe. Tenk litt på det neste gang du ser et par flotte dameben i tynne strømper, tenk litt på at der oppe under skjørtet så er de festet med en god, gammeldags pansertruse.

Det går veldig fort hull i dem. Jeg har sikkert 56 par sorte strømpebukser i forskjellige varianter, og vil anslå at 60% har hull et eller annet sted. Så morgenen går med på å prøve og feile, og når jeg har vært gjennom 6-7 par og er skikkelig irritert, så slenger jeg alle de hullete tilbake i skuffen. Ja, jeg skjønner hvor dumt det er, men jeg gjør det likevel. Jeg tenker kanskje at jeg kan bruke dem under en ullstillongs når jeg skal på ski, eller kanskje lage noe gøy og håndverks-aktig av dem, kanskje en dokke? Nå går jeg veldig sjeldent på ski, og driver aldri med håndarbeid, så det er ren idioti, blandet med irritasjonen i øyeblikket, som fører den logikken. Til slutt er det verdt å nevne at en vanlig strømpebukse jo koster mellom 79kr og 200kr, så det er en helt egen post på budsjettet mitt i vinterhalvåret, og jeg mener det bør innføres en slags støtteordning fra Nav til akkurat dette, i det minste et strømpebukseavdrag på selvangivelsen. Jeg går ikke en gang inn på hold-in versjonen av dette plagget, det ville krevd et helt eget innlegg på en hat-blogg, og dette er ikke en hatblogg (enda).

Jeg skal ikke være vrang, det er et par fordeler: Stømpebukser kan skjule skavanker, de gjør det mulig å gå i korte skjørt og de kan varme deg litt ekstra. De kan også se bra ut, innimellom.

Jeg har altså debutert i strømpebukse for sesongen i dag, og valgte en klassiker; den som man tror er deilig på starten av dagen, men som viser seg å bli slapp i strikken etter lunsjtider og dermed faller ned hvert 30.sekund. Jeg gikk likevel på restaurant med min gode venninne Kristin, som også hadde strømpebukse på, for å drikke gravøl over at De Frie Bens Sesong var slutt. Farvel vind mot hud, farvel føtter rett i sko, farvel sorgløse hverdag. Jeg vet du kommer tilbake når beina mine er på sitt hviteste og har glemt hvordan luft føles, og da skal jeg likevel ønske deg velkommen.

Enn så lenge; hei sveis vinter, strømpelo, sægging og valker på rare steder. Jeg skal prøve å leve med deg.

God mandag.

 

4 Comments

Legg inn en kommentar