Alarm! Jeg er høy på pæra.

 

Etter en og en halv vellykket mamma-dag har (bortsett fra en ganske høylytt krangel i går før kinoen), så har jeg blitt høy på pæra og føler for å gi bort noen av tipsene mine. Sånn er det i våre dager, skal ikke mer til enn at folk har en hakket over snittet god dag på trening for eksempel, før de oppfører seg som personlige trenere og starter å gi folk tips om proteinshakes og sånn. Jeg er kun ekspert på mitt eget barn, og knapt nok det, så føl deg fri til å droppe dette innlegget, det er sikkert et tegn på at jeg bør jekke meg ned. Uansett, her er mine hverdagstriks for bedre stemning i heimen (dette er veldig mammabloggete, beklager til dere som ikke har barn, skal kompensere med tips mot fyllesyke eller noe sånt neste helg):

Morgentriks:

  • Lag matpakke til ungen om morgenen. Tidemann har alltid stått opp sjukt tidlig, det må man jo bare tåle, men alle triks som får ham til å holde seg lenger inne på rommet sitt så jeg kan slumre, er gull verdt. I helgene hender det at jeg lager matpakke til ham før jeg legger meg, gjerne med masse forskjellig, gulrøtter og frukt og yoghurt og brødskiver og kanskje noen kjeks, så han våkner til en kjempepiknik. Han liker å få ha sin helt egen stund på rommet, og kommer ofte med ønsker kvelden før om hva han vil ha. Siden han alltid våkner skrubbsulten kjøper jeg meg minst en halvtime på denne måten.
  • NRK Radio Super. Jeg har flyttet en radio inn på rommet hans og lært han å skru den på, så han kan digge musikk og kose seg med radio til maten. Jeg ligger og døser til lyden av at han synger «Plystre på deg» med Marcus og Martinius. I dag bygget han en hel politistasjon/frisørsalong med lego helt alene mens han hørte på radio. Jeg er over snittet glad i radio selv, men det er faktisk magisk for barn.
  • Netflix. Jepp, jeg kommer ikke unna. Jeg legger macen inn på rommet hans, så han bare kan sette på ting selv. Ikke alltid det funker, og jeg føler kanskje litt at det er et sleipt triks, men når han først bestemmer seg for å se hele «Biefilmen» så får jeg ubetalelige en og en halv time mer på øyet. Det er det verdt, vi får heller gå i skogen og spikke pinner etterpå eller noe. Heldigvis (eller uheldigvis kan man kanskje også si) er ikke Tidemann så veldig opptatt av TV og sånn, han vil heller lese og bygge og herje og synge. Så de gangene jeg får lurt ham til å se en Disney-klassiker på egenhånd applauderer jeg stille under dyna og slumrer.

Generelle triks:

  • Praten etter krangelen. Dette er det som kalles forsoning, når vi blir venner igjen. Da kommer det unnskyldninger, vi snakker gjennom alt som har skjedd og hvordan vi synes det var. Jeg må si unnskyld for at jeg ble sur, han må si unnskyld for at han ikke hørte etter, vi gir hverandre klemmer, vi blir enige om å gjøre det bedre neste gang. Og vi legger noen premisser for hvordan vi vil ha det. For eksempel sier han at jeg ikke må herme, jeg sier at han ikke må kaste ting og så videre. Dette virker som referansepunkt neste gang en koflikt er under oppseiling, «Husker du i går, da vi ble venner igjen, at vi ble enige om å høre på hverandre i dag?». Det funker ganske ofte, og gir selv de kjipeste kranglene en form for mening, rett og slett.
  • Gullstjerner. Altså, dette er mitt mest nerdete triks. Jeg fant det på en mammaside en kveld i desperat jakt på internett, i en periode vi bare kranglet og alt var en kamp. Jeg hadde, i forsoningspraten etter en heftig runde før legging, lovet Tidemann å finne på et system som gjorde at vi kranglet mindre, og da jeg kom med dette forslaget var han (i motsetning til meg) kjempe-entusiastisk. Han kan altså vinne en gullstjerne hver dag for god oppførsel, noen ganger kan han få bonusstjerner (for eksempel hvis han rydder hele rommet sitt), og når han har 20 stjerner så får han en leke. Siden han er en materialist (neida, men jeg skulle ønske han unngikk krangling for den gode stemningens skyld, ikke fordi han får noe crap i plast liksom) så brukte vi mye tid på å snakke om hva han skulle velge som premie, altså vi konkretiserte målet. Det funka. Sist brukte han vel sånn 7 uker på å komme i mål (det er altså MANGE dager han ikke vinner, for å si det sånn). Det hele endte med en høytidelig sermoni på Alna Storsenter, hvor vi etter en svett runde i rushtrafikken, kjøpte en bilbane (fikk den faktisk til 50% og ferdig bygget, siden de bare hadde utstillingsmodellen igjen, whoopwhoop!). Vi har hatt en pause siden da, men nå foreslo han at vi skulle kjøre igang på nytt, siden vi har vært ganske mye uenige i det siste. Eller bare fordi han ønsker seg veldig et sånt lego-romskip.
  • Kongen/Mamma befaler. Barn kan være veldig ukonsentrerte når de vil, mitt fikler med tusen ting, står på hodet i sofaen og hopper frem og tilbake mens jeg prøver å ha en samtale. Mitt ferskeste triks oppdaget jeg nettopp; jeg ber ham gjøre rare ting, for eksempel holde en hånd på nesa mens han holder en annen på kneet, og se på meg, mens han gjentar den beskjeden jeg gir. Da har han ikke mulighet til å snike seg unna, han synes det er gøy og han får med seg det jeg sier. Det ser selvsagt litt rart ut, og jeg er enig i at det beste selvsagt hadde vært at han bare hører etter, men som nødløsning redder dette situasjonen noen ganger. Han skjønner at han skal ta på seg støvlene og ikke bruke dem til å samle smuler og steiner og kattemat i (som kan være en helt reell situasjon her hos oss).

Hvis du har noen triks, del det gjerne!! Det er work-in-progress dette med kids. God søndag i sola folkens, her skal det beises trapp og kastes papirfly!

🙂

Legg inn en kommentar