8 Comments

Kjært barn, mange rævva navn?

 

Leser med forundring en kronikk, hvor foreldre i vår tid får SKIKKELIG refs for å gi barna sine rare navn. Folk hisser seg opp over så mye rart! Jeg er enig i at hva du kaller barnet ditt, sier noe om deg, men sånn har det vel alltid vært? Nå er jo jeg fra Oslo (west side!!!), og mange fra min side av byen har det som vil betegnes som «vestkant-navn», Christian Alexander, Caroline Margrethe, Vanessa Louise, navn som ble ledd av om sommeren, da jeg var på hytta vår i Grenland og prøvde å gjøre meg til venns med barna fra campingen, som forøvrig stort sett het Roy-Kenneth, Kent-André og Gunn-Rita.

Vi ble sterkt frarådet å kalle barnet vårt «Tidemann», alle over 60 i slekten min mente det var for sterkt knyttet til tobakk, og at han kom til å bli kalt «Sneipen» (!!!). Vi bestemte oss likevel for det den dagen vi kledde ham opp i røkevest og sixpence (noe må man jo gjøre de første dagene som ikke er knyttet til såre brystvorter og bleieskift),  han hadde masse fjonete dun på ørene og rynker i panna, han var rett og slett bare en knøttliten (og litt tjukk) Tidemann.

I kronikken oppfordres vi sterkt til å tenke godt gjennom hva barna våre skal hete, og ikke kjøre egoløp og kalle dem noe som fremmer våre egne interesser. Mulig det ikke er dritfett for ungen din å hete Arwen, selv om hun ble unnfanget da du teltet utenfor Colosseum kino, med påsydde alveører, for å få med deg «Ringenes Herre» i sin tid. Kanskje man skal styre unna fantasifigurer fra film eller tv-serier («Send meg smøret, Daenerys!»), men utover det synes jeg det er fritt fram. Oppropene i klassen blir mye kulere når ikke alle heter det samme.

Tidemann vil helst at jeg skal kalle ham Oscar (som forøvrig ligger på navnetoppen), og han er tidvis skikkelig sur for at han ikke heter det. Jeg svarer at det kunne vært verre og at han kan bytte navn «når han bli ungdom» (det er svaret mitt til mye, sjekk her). Jeg ville selv hete Ariel da jeg var barn (oh lord), istedenfor heter jeg det som ble landets mest populære jentenavn i generasjonene under (takket være meg selvsagt); Thea. I dag er jeg glad jeg ikke heter Ariel, jeg er også glad jeg hverken har regulering med strikker, krykker eller høreapparat (!!!!); ting jeg også ønsket meg på den tiden.

God tirsdag 🙂

"Mitt navn er Tidemann, og jeg er 90 år gammel"
«Mitt navn er Tidemann, og jeg er 90 år gammel»

 

 

8 Comments

  1. Haha! 😀 Jeg ville også ha krykker og regulering. Det siste gikk i oppfyllelse noen år senere, men da var det ikke like stas. Ellers hadde jeg et sterkt ønske om å bli feier.

Svar på Nanna Avbryt svar