1 Comment

Gråtekone

 

IMG_1712

Jeg har grått litt på jobb i dag, leste nemlig denne artikkelen. Den handler om Trude fra Bærum som bor i Hellas og hjelper flyktninger i land på eget initiativ. Det er som om jeg skulle tatt bilen ned til Huk på Bygdøy, og tatt i mot båtlass med barn og gravide damer og desperate menn, med innsatsen fra meg og vennene mine (altså dere). Hadde dere blitt med? Vi kunne gitt dem litt vann og noen klær vi hadde samlet inn fra andre venner, og så kunne vi kanskje kjørt dem et stykke på vei, men de må altså gå 70 kilometer selv, fordi ingen taxier får plukke dem opp, ingen busser kan stoppe, ingen hotell vil ta dem inn, før de har registrert seg, 7 mil unna. I artikkelen står det at noen av dem tar selfies når de kommer i land, fordi de har overlevd ferden, de er kjempeglade. Jeg hadde også tatt selfies av Tidemann og meg hvis det var vi som kom oss over havet og i trygghet.

Jeg skulle på en måte ønske de var på Huk, for da kunne jeg stukket ned med den gamle bilen min og gjort noe. Men her sitter jeg, og blogger i vei om koselige ting og drikker dobbel cortado. Så jeg gråt litt istedenfor da, ubrukelig som jeg er. Jeg er en ganske gråtete type egentlig. Jeg gråter når jeg blir sint, når jeg er skikkelig sliten eller syk, jeg gråter av film, fødsler på TV (ALLTID), når jeg krangler med Tidemann av og til, og når jeg er fyllesyk; blir veldig lettrørt dagen derpå. Vi har kontorer på Jernbanetorget, så hvis jeg blir skikkelig forbanna/opprørt/lei meg på jobb, så sniker jeg meg ut og gråter i et hjørne på Karl Johan. Da kommer sånne folk fra stands bort til meg med store glis;  «Hei!!! Vil du prøve Krill-ekstrakt gratis i tre uker??» «Ne-e-e-e-he-he-i-i takk-k-k-k!!!» Snufs.

Tilbake til de som gjør noe, og ikke bare griner fordi de har en litt dårlig dag; Trude har en gruppe på Facebook  som du kan sjekke ut her, hun samler nemlig inn ting hun kan gi til flyktningene, klær til barn, baby og voksne, bæreseler, leker og utstyr. En jævelig god grunn til å bli kvitt noe av det som man uansett ikke bruker. De samler inn flere steder i landet virker det som. Så, etter middag og før du drar på trening eller setter deg ned med Netflix i kveld, kunne kanskje du også sjekket i skapet? Flere i gruppa skal til Hellas og tar med seg ting nedover.

Sånne dager som i dag, gleder jeg meg ekstra til å hente i barnehagen, kjenne den lille hånda i min og snakke om pinner og andre ting han har funnet i løpet av dagen, spise kjedelig hverdagsmiddag og se den lille kroppen bade i badekaret med dykkemaske og snorkel mens han leter etter skatter.

1 Comment

Legg inn en kommentar