Date night

IMG_8896

Forhold kan være turbulente, det gjelder også forholdet mor og barn. Her i huset går det ofte en kule varmt, det krangles og inngås våpenhvile, lages avtaler og feires forsoning. På heftige dager, gjerne et par-tre-åtte ganger. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sittet alene på kvelden og googlet «dårlig mor» eller «tips mot kverulerende unge», av og til ender jeg (seriøst) gråtende på kvinneguiden mens jeg leser kommentarfelt og overbevises om at dette, denne mammagreia, den er umulig å gjøre riktig. De dagene er jeg virkelig stusselig, det er flaut. Av og til får jeg trøst, enten av Tidemanns pappa, min egen Pappa, Mamma, av og til naboene (ja, noen ganger er jeg skikkelig desperat, og de er veldig greie, jeg trenger bare gå ned med en kaffe i hånden), men som regel må jeg bare ta meg sammen. På ett eller annet tidspukt tar den stemmen i hodet som sier «skjerp deg’a, slutt og grin, gå og legg deg, det ordner seg», den slår i bordet, og så har den rett. Når ble jeg så krisemaksimerende? Jeezes.

Uansett, i dag startet med krig og diskusjon, endte med sushimiddag og kinodate. Ofte er det sånn, vi må ta noen runder om morgenen «Nei, det er ikke greit å helle honning i sofaen, ikke lat som Knut er en hest, ikke puss skoene med tannbørsten (KØDDER DU??)» og så ender vi med fredsavtaler og lover hverandre å være greie resten av dagen. «Du må også si unnskyld, Mamma, for du forstyrrer meg når du kjefter». Kremt.

Vi dro på storslått festpremiere på «Karsten og Petra på safari», massevis av barn og voksne, hoppeslott og ansiktsmaling på Colosseum. Barna var helt klin kokos, sånn som barn i store grupper med sukker og hoppeslott er, og foreldrene var pene i tøyet og godt over snittet stressa. Jeg overhørte en pappa foran meg «Jeg er utslitt, dette er det mest stressende stedet i hele verden, han har ikke sovet og kommer til å grine gjennom hele filmen. Faen.» Det var kjempedeilig!! Ingenting er så tilfredstillende som å bivåne andre mennesker som har akkurat de samme utfordringene som meg. Jeg forstår at det kanskje virker usympatisk, men sannheten er at jeg blir veldig harmonisk og rolig av å se stressede foreldre. Køen på ansiktsmaling var kjempelang, men det lå maling fremme så jeg tok penselen i egen hånd. Tidemann ville være «lego-skurk» (??). Javel. Han ble superfornøyd, og det endte med at noen av mødrene fulgte mitt eksempel og ble sminkører på sine utålmodige barn. Filmen var kjempefin, jeg ble faktisk rørt til tårer, og vil nå gjerne på safari. Det budsjettet vi eventuelt kunne brukt på tur, forsvant dessverre rett etterpå, jeg gikk nemlig sulten på Ultra og handlet mat. Det dummeste man kan gjøre. Nå har vi i allefall sykt lukseriøs og økologisk mat for hele uka (den Holte-kyllingen får bli middag i fire dager), og veldig mange dyre oster jeg kan trøstespise neste gang jeg søker etter «rævva mor» på mammanett.no.

Enn så lenge er det fred i stua, og jeg klarer ikke slutte å se på barnet mitt. Han er helt vanvittig fin (og ganske rar).

God lørdag 🙂

Mor tar pensel i egen hånd
Mor tar pensel i egen hånd
Jeg skulle til å beklage da han ga tommelen opp. Gir meg selv terningkast en, samma det når han ruller en femmer.
Jeg skulle til å beklage da han ga tommelen opp. Gir meg selv terningkast en, men samma det når han ruller en femmer.
Dinner and a movie
Dinner and a movie
Samme gener, definitivt.
Samme gener, definitivt.

Legg inn en kommentar