Shit, for en dag!!

Jeg fikk noen bestevenner i går. De jobber til og med i TV!!
Jeg fikk noen bestevenner i går. De jobber til og med i TV!!

Noen dager er sånn at pulsen er høy hele tiden. Dette har vært en sånn dag. Jeg har svettet, drukket for mye kaffe og garantert skravlet for fort.  Det begynte egentlig i går, på den festen. Jeg synes nemlig noen bør lage TV av Eirik og Adrien sitt slott i Loire, om de fine/rare gutta og det syke prosjektet de har begitt seg ut på (kan sjekkes ut her og her). Lang historie kort, det syntes visst de som var på den festen i går også, og de jobber i TV. Jeg skravlet og drakk vin (og delte alt for mye av privat art), med fremmede folk og bekjente, og siden jeg er dårlig på å registrere hvem som er hvem (og egentlig ikke bryr meg, så lenge folk er greie), så hadde jeg vips fått visittkort fra flere hold og masse interesse, gode ideer er visst som harde cash for TV-folk, så det føltes som jeg kastet en neve dollars opp i luften foran skolebarn (amerikanske barn da kanskje). Uansett, nå blir det kanskje TV av slottet og gutta boys, ikke vet jeg, to be continued.

Våknet grytidlig, dro på jobb (ja, for jeg har jo en jobb, det har jeg kanskje ikke nevnt?), hadde møte med morgenredaksjonen på vår helt nye kanal Radio Norge Soft, vi smeller i gang på mandag, det blir dritbra (kan sjekkes ut her), løp til bilen, dro for å møte Elina Krantz og journalisten. Vet du hva? Det var som å spole 4 år tilbake. Samme bakgård, samme type solfylte morgen, samme følelse. Altså, nå har jeg jo sovet mer, livet er veldig mye bedre enn det var dengang, men da jeg satt der og ventet og Elina kom inn porten, så var jeg rett tilbake til sist gang (kan leses her). Jeg er egentlig ikke fan av å legge så veldig mye vekt på hvordan folk ser ut (det gjøres jo alle andre steder), men hun er altså så fin!! Noen mennesker har skinnende hår, skinnende hud, skinnende sko, skinnende negler og skinnende smil samtidig. Jeg synes det er fascinerende, jeg er liksom alltid litt omvendt, alltid en floke, alltid et plaster, alltid en pupp som vises for mye eller et hull i et plagg.

Vi hilste, klemte og pratet. Pratet og pratet og pratet. Journalisten stilte ett og annet spørsmål, ellers rant det bare ut av oss, jeg delte sikkert alt for mye (som vanlig), og han hadde sitt svare strev med å notere. Fotografer kom, knipset i vei, lamper og lys og styr, skravling og høy puls og naboer som hilste. Surrealistisk. Jeg fikk masse instrukser fra fotografen; «Inn med magen, se opp, samle beina, frem med hodet, smil, pust med magen (hvordan gjør man det mens man holder den inne?), se på Elina, rett opp ryggen». Elina fikk ingen instrukser. Da jeg påpekte det, lo bare alle. Vi klemte igjen, jeg fikk takket og sagt at jeg nå følte at vi var i et slags forhold, siden hun sendte meg blomster. Angrer litt på det. Alt i alt; veldig hyggelig.

Tilbake på jobb kom jeg på at jeg hadde GLEMT Å TA BILDER!!! Jeg har rett og slett glemt at jeg jo også nå har en blogg og bør knipse i vei. Tok bare to, ett av Elina og ett av min eget fjes, som illustrerer følelsen jeg hadde.

Elina
Elina
Meg (crazy-eyes)
Meg

Heldigvis har fotografen massevis, så jeg får noen finere derfra, føler ikke at disse to yter noen av oss rettferdighet. Tidemann kom (med Mamma) og poserte villig og så dro jeg tilbake på jobb. Saken kommer visst i KK, om en god stund. Min dameblad-debut. Veldig rart.

Nå skal jeg hjem og vaske klær, se på barne-tv inntil Tidemann  og gre Knut. Han liker det godt, og jeg må prøve å smiske meg tilbake til hans gunst, han er fortsatt sur for den tunfisken.

Dere, tusen takk for alle SMS og tilbakemeldinger både her og der, dere er sykt fine folk, og dette er så gøy!!

God fredag! 🙂

 

 

Legg inn en kommentar