1 Comment

Knut, skitt og snorking under savasana

"Din jævela drittkjærring!!"
«Din jævela drittkjærring!!»

Inntil for et år siden pleide onsdag å være min favoritt-ukedag. Jeg pleide å ha vaskehjelp akkurat den dagen, Tidemann blir alltid hentet av Pappaen sin da, så jeg dro på yoga hver onsdag etter jobb. Tid alene, finne seg sjæl i kroppen sin på matten ved siden av andre søte damer på matter, så rett på butikken for å kjøpe mat som ikke var barnevennlig (og ikke yoga-vennlig heller forresten, glad i kjøtt jeg), så hjem til nyvasket hus.

Jeg lovet faktisk meg selv å ALDRI slutte med vaskehjelp. Husker at jeg sa «Tidemann må ut av barnehagen, før jeg dropper den vaskehjelpen». Det tok forresten mye overtalelse til, fra Mamma, før jeg gikk med på vaskehjelp i utgangspunktet. Synes det var «for gærent», «må da kunne vaske min egen dritt» og sånn. Men Mamma insisterte på at det var en god idé, og hun hadde rett. Jeg er akkurat en sånn person som Sigrid Bonde Tusvik kritiserte i en spalte hun skrev for Stella tidligere i år (kan leses her), glad i å bake mitt eget brød, syrne min egen yogurt, kanskje til og med yste en ost i ny og ne, men jeg vil ikke vaske. Jeg later som det, later som «jeg synes det er noe tilfredstillende med å gjøre rent, deilig å holde orden». Løgn. Jeg elsket at noen andre vasket etter meg.

Uansett, vi har flyttet til et større hus, og vaskehjelp ble for dyrt (jeg ville egentlig heller gå på restaurant for de pengene), så nå er jeg stuck med min egen dritt. Like fullt dro jeg på yoga i dag, og jeg vet ikke hva som har skjedd, men alle damene var veldig gamle, og noen luktet rart, og læreren var ny og litt sur. Jeg er ikke så veldig «namaste» av meg egentlig, men jeg later som, og får tidvis masse ut av det. «Tidvis» var ikke i dag, for å si det sånn. Da en av de gamle skrellene snorket høyt i savasana, holdt jeg på å kaste en yogakloss på henne. Det regnet, og uten paraply droppet jeg butikken, så nå har verken Knut eller jeg (glemte ham selvfølgelig) mat, og må dele en boks tunfisk til middag. Knut hater tunfisk.

Livet kan jo heller ikke alltid være som på en film, det var kanskje på tide jeg kom meg ned på jorda etter blomster og festivitas og slott i Frankrike. Går og rydder jeg, universet sier det er på tide å ta seg sammen. Namaste og god lille-lørdag da folkens!

Nederlaget over å få tunfisk til middag er til å ta og føle på.
Nederlaget over å få tunfisk til middag er til å ta og føle på.

1 Comment

Legg inn en kommentar