3 Comments

Pappa

På vei til Øyafestivalsens andre dag, og før jeg går all in med hipstergjengen og musikkfesten og det der, vil jeg bare si noen ord om mannen som også var med på å lage undertegnede.

Pappa, eller Foffa som Tidemann kaller ham, er
veldig glad i å reparere ting. Han er også glad i å kjøpe ting på netthandelen når det er dårlig vær, trenger du et fullt sjetong-sett til pokerkvelden, en brødrister eller en leke-racerbåt, så har han det alltid liggende, uåpnet i boden. Pappa er også «grossist av natur» (sitat Mamma), så de gangene han ble bedt om å handle til middag for eksempel, kjøper han gjerne fire-fem av hver ting på handlelisten. «Hvorfor har vi fem poser marshmellows??» «Det er jo greit å ha, da slipper vi å tenke på det.»

Den fleecen har Foffa hatt så lenge at Katja også har sittet inni der.
Den fleecen har Foffa hatt så lenge at Katja også har sittet inni der.

Pappa har fortiden flere hobbyer, den nyeste er å kjøpe, samle, bytte og selge sølvtøy (!). Han kan nå underholde i alle familieselskaper, om hvor skjeene til kaffen kommer fra, hvilken familie, hvilken tidsperiode og gjerne hva de drev med og hvem de lå med. Det står nemlig stemplet på søvskjeen (det er ikke kødd). Mulig Pappa krydrer historiene litt altså, men han driver altså da skikkelig sølvtøy-forskning på fritiden. Han har også de siste årene drevet med luftgevær-skyting, og sover noen ganger med masse skumle gevær i sengen (!) på Kula, henger opp kronestykker i snorer i hagen og har fått seg luftgeværvenner. Han er forøvrig pasifist og militærnekter, og det var veldig mye mer pes i 1965 enn det er nå.

Jeg var skuffet over at de ikke hadde rom i Abra Havn
Jeg var skuffet over at de ikke hadde rom i Abra Havn

Pappa er veldig sentimental, og hadde i 18 år en sjampanjekork i nattbordskuffen, fra sjampanjen han og mamma delte da hun omsider svarte «ja» på frieriet i 1981. Han ble skikkelig lei seg (det støtter jeg ham i) da den forsvant den i en svart søppelsekk under en av Mammas opprydninger på tidlig 2000-tall. Mamma og Pappa er ikke kjærester lenger, ikke på grunn av den korken (tror jeg), de har vært separert i 11 (eller er det 12?) år. De er ikke skilt, så vidt jeg vet, det tror jeg ikke heller de vet selv. Det hele er veldig ryddig for oss, men kanskje litt rotete sett utenfra, de ferierer sammen, vi feirer alltid jul og bursdager sammen, de drar på shopping sammen, og ingen av dem har andre kjærester. Likevel er de altså «single» på hver sin kant. Det funker veldig bra, spør du meg. Nanna (søster) prøvde å starte et rykte på Facebook tidligere i sommer, etter å ha tatt dette blinkskuddet av dem på Kula.

Nanna la ut rykte om at Mamma + Pappa = sant.
Nanna la ut rykte om at Mamma + Pappa = sant.

Pappa har vokst opp med tre søstre og fikk tre døtre, så gleden sto i taket da jeg ringte ham etter ultralyd i 2010 og fortalte at babyen i min mage var en gutt. Han gråt, ikke bare i den samtalen, men også i de tre påløpende pratene vi hadde. Lettrørt type. Han gikk ut og kjøpte lekeverktøy da jeg var seks måneder på vei. Foffa og Tidemann er bestevenner, og når de er sammen er ingen andre viktige for Tidemann. Jeg kan bare gå og ta meg en kaffe eller egentlig bare reise min vei, null stress. Tidemann er Foffas største fan, ler av alle (de mindre gode, for å være ærlig) spøkene hans, fotfølger ham på verkstedet, på kjøkkenet, i båten, over alt.

De har faktisk ganske kjedelige hobbyer, her letes det etter små steiner på den svarte stranden på Lanzarote. ZZZzzzzzz.......
De har faktisk ganske kjedelige hobbyer, her letes det etter små steiner på den svarte stranden på Lanzarote. ZZZzzzzzz…….
Forteller skrøner
Forteller skrøner

Foffa er også mine venners venn, forrige uke var for eksempel min venninne Cecilie på middag hos ham, og de skrønet og drakk vin til langt på natt, midt i uka. Han er streng, varm, mild, sentimental, kort, tåpelig, fantastisk, tålmodig, hissig og veldig snill. Mer enn noe annet er han raus. Han ble oppriktig skuffet over meg da jeg, i smug, betalte regningen for hummerlunsjen vi lukset oss med på Lanzarote i januar. Det endte med at jeg måtte beklage, for han synes det er så hyggelig å invitere på sånne ting, og blir skikkelig lei seg, og litt snurt, når han ikke får betale. Hver jul lager han store prosjekter av å gi Mamma rare julepresanger, lange (ganske teite) rebuser, snorer hun må følge, koder hun må knekke, konvolutter hun må velge mellom. Han skriver milelange til-og-fra-lapper, hvor alle bokstavene er blandet og orddelingen er feil, på ALLE pakkene, så det tar et kvarter å skjønne hvem pakken er til. «Ti ldens øtem enog såsåveldigt øffeth eaminf rahan somersåst olta vd eg» Typisk Pappa-lapp. Nå har Nanna, Katja, Mamma og jeg også begynt sånn, så vi sitter jo med pakkene til langt ut på morgenkvisten første juledag. Han er glad i gaver, Mamma også, og de klarer ikke begrense seg, på tross av at vi, HVERT ÅR, blir enige om at vi skal gjøre det billig. «Det viktigste dere, er at vi er sammen, vi trenger egentlig ikke gaver». De lyver så det renner av dem, både Mamma og Pappa, for de setter av en hel dag til å gå ut og shoppe, sammen, i smug.

Lunsjen jeg betalt for i smug
Lunsjen jeg betalte for i smug

Pappa er alltid stolt av meg, nesten uansett hva jeg gjør. Han ringer og roser, spør meg mye om jobben min, skryter av at jeg er en flink mamma, også når Tidemann skriker i det ene rommet og jeg i det andre, og jeg selv gir meg terningkast én i mammajobben. «Det der er ikke lett, Theamin, nå synes jeg du er kjempeflink, vil du ha et glass vin?» sier han da, og jeg glefser tilbake og «skal for faen ikke ha noe vin, er du heeeelt dust, ser du ikke hvor sykt rævva jeg gjør denne mamma-greia, jeg burde jo arresteres for elendig morskap, faen i helvete!!!!!». «Kanskje etterpå da» sier Pappa.

Pappa hater mygg og andre insekter, og har veldig mange midler mot dem. Han liker dyr veldig godt, og dyr liker ham. Faktisk insekter også, noe som fører døden med seg for deres del. Kvinner og barn liker også Pappa veldig godt. Han går mye barbeint (Mamma kjente Pappa i tre måneder før hun så ham med sko), og spikker av den harde huden på føttene sine med en jaktkniv, til Tidemanns beundrende blikk. Han er glad i internett, men har ikke facebook. Mulig han ringer meg etter denne posten og er stolt, like fullt mulig han ringer og ber meg slutte å snakke om han foran alle, og heller komme på middag så jeg kan fortelle ham det der, «Folk kan stjele bildene dine og misbruke dem, og det hele kan bli veldig alvorlig. Det er faktisk ikke spøk, Thea, det der med internett, det står der for alltid. Vil du ha vin nå?»

Vurderer tomt for strandslott
Vurderer tomt for sandslott

De stakk og bygde sandslott

3 Comments

Legg inn en kommentar