Når man tror man er blid, men egentlig er klin kokos

Oppdager at Kaffebrenneriet har åpnet og får blod på tann
Oppdager at Kaffebrenneriet har åpnet og får blod på tann

Ferien er for lengst over, barnhagen er i gang igjen, jobblivet, tidlige morgener, matpakker, trikkekort, treningstøy, alt det som hører hverdagen til skal ordnes, pakkes, kjøpes, ryddes og vaskes. Tidemann er hos Pappaen sin til søndag, og det betyr at jeg har mine egne morgener, noe jeg liker nesten like godt som morgenene med ham. Det har i midlertidig vært ETT problem denne sommeren, et lite et kanskje, men like fullt et problem. Hverdagen fungerer best med faste rutiner (noe jeg hatet helt til jeg fikk barn), og jeg er en person som lever etter belønningsprinsippet. Helt konkret; jeg får en kaffe fra Kaffebrenneriet på Torshov i gave av meg selv, hver dag jeg ikke leverer Tidemann i barnehagen. Da går jeg nemlig rett forbi. Uansett, Kaffebrenneriet har vært stengt hele sommeren, de har drevet med oppussing. Istedenfor svenske, pene og blide baristaer, har lokalet vært fullt av støv og polske arbeidere, noe jeg ikke er like fysen på til frokost. I dag derimot; Kaffebrenneriet har åpnet!!!!! WOOPWHOOOOP!!! Jeg ble helt gira, noe som er litt rart, for jeg har jo sånn 8 kaffebarer i området, men jeg liker best å gå der jeg pleier å gå, og ikke ta trikken før jeg har tatt noen slurker. Uansett, jeg strener inn, og oppdager helt nye mennesker bak disken. Noen ganger, i mitt forsøk på å være imøtekommende så blir jeg rett og slett litt for mye av det gode. dette har skjedd mange ganger, og ofte i verre situasjoner enn denne, men det er like flaut hver gang, og jeg klarer ikke forutse det. Istedenfor å virke hyggelig blir jeg litt (ganske) manisk. Dette skjedde:

Jeg (med vilt blikk, stort smil, lys og ganske høy stemme): «Hei! Nå var det på tide at dere åpnet igjen, jeg har gått hele sommeren uten kaffe, jeg har måttet tatt trikken helt ned til byen, det er veldig deilig at dere har åpnet igjen, men det var jo stengt uforholdsmessig lenge?? Jaggu bra dere har åpnet, det har vært kjipt å jobbe hele sommeren uten dere ass, jeg har jo hatt to ukers ferie, men det er uansett ikke så mye og jeg har savnet dere. Kan jeg få en dobbel iskaffe?»

Overrasket dame bak disken: «Ja, nå har vi i allefall åpnet. Dobbel iskaffe blir 40 kroner».

Jeg: «Jeg vil gjerne ha to suketter i kaffen, altså jeg bare tar dem i den lille muggen til kaffen før dere putter i espresso, så løser de seg opp skjønner du, liker det bedre enn når de blir liggende som to sånne klumper, så jeg pleier å gjøre det sånn, vanligvis når jeg er her, hvor er egentlig sukettene? Har dere ikke suketter, de pleier jo å stå her, de står jo alltid her, hvor er de??»

Litt redd dame bak disken: «Eh, nei, jeg tror ikke vi har suketter, vi åpnet i dag»

Jeg: «Okeeei, dere har glemt å kjøpe suketter, ok, det får bli uten da, det er jo bedre med bare kaffe enn ingen kaffe, kanskje dere får kjøpt noen suketter til i morgen, det er jo greit å ha, spesielt siden dere alltid pleier å ha det, og folk er jo glad i suketter, i alle fall noen av oss. Pleier å ha suketter i iskaffen, skjønner du.»

Jeg var helt svett under armene, rød i fjeset og stirret på hun nye dama bak disken, og hun gikk inn til sjefen sin, og han noterte suketter på handlelappen. De skulle tydeligvis handle flere ting. Bak disken sto det en bukett med blomster og en lapp «Gratulerer med nyåpningen!», det var selvsagt det jeg skulle sagt. Men noen ganger, ikke ofte, men det hender, så blir jeg hun litt gærne som fyller hele lokalet, istedenfor å være kul. Og jo mer jeg oppdager hvor kleint det blir, jo mer prater jeg, graver meg dypere ned i den sosiale graven. Uansett, fikk kaffen min, men ble muligens notert i boka som en av de koko kundene. Har jobbet som barista selv, og da hadde vi koder for ulike kunder. Sjefen min lærte meg å klirre to ganger med matklype hver gang en fin dame kom inn døra, så han kunne dukke frem fra forhenget, for eksempel. Han er forøvrig hele Norges kaffekonge nå. Jeg skal heretter være veldig obs på sånne signaler, og snakke minst mulig. Og kjøpe mine egne suketter for å være på den sikre siden. Jeg har også, som jeg alltid gjør, laget en liste over ting jeg skal gjøre denne høsten. Det å lage lister er jo en folkesykdom, men jeg mener den er godartet og for min del inneholder listene alltid flere hyggelige ting enn kjipe ting.

Ble fint da, blomster og greier
Ble fint da, blomster og greier
Det jeg burde ha sagt
Det jeg burde ha sagt
Flau men fornøyd
Flau men fornøyd
Dagen starter. Kjører forøvrig sommerkjole, nekter å forholde meg til gråværet.
Dagen starter. Kjører forøvrig sommerkjole, nekter å forholde meg til gråværet.
Høstliste
Høstliste

Legg inn en kommentar