Mamma

Jeg føler trang til å fortelle om mine favorittpersoner. Jeg begynner med den jeg møtte først, som jeg grodde inni, som lagde meg rett og slett (ja, jeg vet at Pappa også var med på det, men jeg mener at hun her gjorde mesteparten av den jobben i starten).

Mamma er helt rå på å reise. Hun har alltid fartet rundt, snakker mange språk, snakker også i vei på de språkene hun egentlig ikke kan. «Folk skjønner jo bedre hva man mener, hvis man bare prøver, ikkesant?» Hun er en sånn person som alltid finner det fineste huset i den fineste byen som ingen vet om, får leid det, selv om det ikke er til leie, og gjerne blir venn med familien som eier det samtidig. En gang parkerte hun oss tre søstrene på en strandbar i en liten Italiensk kystby, ga oss lommeboka og sa vi kunne bestille så mye is vi ville. Byen var full av italienske turister og alt var opptatt. Det var rett og slett ikke rom i herberget. Der satt vi, og spiste bananasplit mens vi så mamma farte frem og tilbake. Til slutt kom hun tilbake, med nøkler til et hus, midt på strandpromenaden. Hun hadde fått nøklene av slakteren, for han passet på dem mens husets eier, en gammel dame, var på ferie. Jeg vet ikke helt hvordan, men vi fikk havutsikt, store vinduer og hvite vegger med krusifikser på, for nesten ingen penger.

Mamma fikser alt. Hun maler, reparerer, ringer, diskuterer, undersøker, gjør avtaler og sjarmerer folk, så det alltid ordner seg. Hun har et litt tynt (og veldig søtt) ben, fordi hun fikk polio da hun var liten. Hun løper mye i skogen, plukker veldig mye sopp og elsker å danse. Hun vil aldri hjem fra fest. Hun bader ganske mye, både når det er kaldt og varmt, hun burde egentlig melde seg inn i en sånn badeklubb. Eller starte en. Hun dyrker mange relasjoner, både når det gjelder planter og folk. Hun har veldig mange venner som en gang i måneden kommer hjem til henne på middag, alle sammen, noen herfra og noen derfra, noen ganger blir det pasta og prat og tidlig hjem, andre ganger er det rett etter rett, påfulgt av fest hele natten.

Hun er ikke så liten som hun ser ut.
Hun er faktisk ikke så liten som hun ser ut.

Tidemann og Mommo elsker hverandre veldig høyt. Tidemann synes Mommo lukter veldig godt, og at hennes seng er den beste å sove i. Når jeg ser dem sammen, blir all kjærligheten jeg har for min mor, doblet gjennom all kjærligheten jeg har for mitt barn, og triplet gjennom all kjærligheten hun har for ham og han for henne. Det blir nesten for mye av det gode, blir nesten kvalm. Da er det godt at jeg også synes hun kan være dust noen ganger. Vi ryker på noen fighter, det går en kule varmt, og så blir det bra igjen da. Heldigvis. Hun er den ærligste kritiker, og den største støttespilleren samtidig. Og jeg er helt enig med Tidemann i at hun lukter utrolig godt, alltid.

Luringer.
Luringer.
Skivenner
Skivenner

 

Legg inn en kommentar