På hytta hos oss har vi ingen regler. Vi er en sånn raus familie, alle som besøker oss på hytta kan gjøre akkurat som de vil. Ingen hytteregler her nei! Bortsatt fra med doen da, det er IKKE lov til å kaste noe i utedoen. Det er strengt forbudt. Den er gammel, så det skal ingenting utenom det du vet og kanskje litt papir. Bare ikke for mye papir, det er ikke lov. Og så må du huske å legge i bark når du er ferdig.  Og så er det fint om du tisser i skogen, man trenger ikke gå på do for å tisse når man er på hytta, det vet vel alle? Nei, vi tisser i skogen. Bortsett fra det med utedoen så er ALT greit.

Du må føle deg som hjemme, hvis du vil ta oppvasken så kan du det, hvis ikke så lar du være. Hos oss er alt lov. Hvis du vil ta oppvasken, og det er det hyggelig om du gjør, så er det fint om du bruker de baljene på kjøkkenet, de litt gamle, som ligger under kjøkkenbenken rett frem, og så er det viktig at du vasker opp i den rekkefølgen som Mamma vasker opp. IKKE begynn med bestikk, bestikk kommer etter glass. Men det vet vel alle fra før? Og så må du ha skyllevann, og det skal i den hvite baljen, IKKE i den blå, og vannet bør være VELDIG varmt. Og så trenger du ikke sette inn oppvasken, neineinei, for den kan lufttørke, bare ikke ute. Pappa vasker opp ute, men han gjør det feil, sier Mamma, og det blir fluer på oppvasken hvis du lar den stå ute. Men gjør helt som du vil, vi er ikke sånne som har hytteregler. Så lenge du vet hvordan man tar oppvasken, liksom.

Neida, bare kos deg. Men IKKE ta med putene til de nye stolene ned på gresset, da bruker vi bare de gamle putene, de litt harde og  skikkelig korte putene, det blir nok litt dårlig stemning hvis de nye putene får grønske på seg. Men ikke noe stress, kos deg i sola, bare ikke sett deg i den grå stolen på brygga, for den er liksom Mammas. Hun pleier å sitte der, så den bruker ikke vi andre, hun eier liksom den stolen, selv om hun ikke er på hytta så er det Mammas stol, så den bruker ikke vi.

Ellers kan du gjøre hva du vil! Men vi bader hver dag, man må nesten bade hver dag, en sommerdag uten et bad er jo ikke en sommerdag, og da kan det hende du ikke får frokost. Neida, men joda, vi regner med at du bader, det er sååå deilig å bade på hytta vår! Bad og gjør helt som du vil! Så lenge du bader fra den ene, litt lange badetrappen, den som er best, for de andre to, de bruker vi ikke, de kan bli ødelagt. Men for Guds skyld, så lenge du bader hver dag og bruker riktig badetrapp, så er alt lov!

Ta hvilket håndkle du vil, bare ikke de vi vanligvis bruker, jeg liker det lyseblå, det er mitt, ikke rør det. Og det rosa er Mammas, så det bruker hun, så det er det fint om du ikke tar, og det spraglete tilhører Pappa, alle har liksom sitt favoritthåndle, bortsett fra de så kan du ta hvilket håndkle du vil. Vi er en sånn raus familie, uten hytteregler. Og hvis du fryser litt på bena så har vi tøfler til alle, massevis av tøfler, bare ta! Men ikke ta de grå eller de blå eller noen av de svarte, for de grå er Pappas, og de får ingen bruke, og hvis du likevel gjøre det, IKKE bruk dem ute på tunet for da blir de ødelagt. Og de svarte er mammas, de tøflene er bare hennes, og de blå, de er det hull i.

Vi er en sånn familie uten sære hytteregler, vi vil at alle bare skal gjøre som de vil når de er hos oss. Husk å nevne det i hytteboka forresten, for den må du skrive i før du drar, det må alle, skrive med penn, gjerne noe på rim. Ingen er hos oss uten å skrive i den hytteboka, det er bare sånn det er. Og der kan du skrive hva du vil, bare det er på rim, og er hyggelig, og så er det fint om du nevner hvor frie vi er, og hvor digg det er å være på besøk hos noen som ikke har noen regler på hytta.

Velkommen tilbake!

Det beste jeg vet er når moren min legger seg ned. Det beste jeg vet, er når mødre legger seg ned. Eller fedre. Når folk som vanligvis ordner og styrer, bare legger seg ned i en solstol og gjør ingenting. Men det skjer sjelden, for det er alltid noe som skal fikses. Spesielt på ferie. Spesielt på hytte, noe skal ordnes, noe skal pusses, spikres, vaskes, sorteres, en busk skal kuttes, det er kvist her og løse planker der, og så må vi jo vaske opp, og hva skjedde egentlig med den åregaffelen? Den gamle åregaffelen, hvor er den? Den må repareres.

Jeg har lengtet etter at mamma skal legge seg ned helt siden jeg var barn. Nå er jeg voksen, og er mor selv, og jeg lengter fortsatt. For når hun går rundt med ting i hendene, og bare skal ordne noe, og bare skal male et rom, eller luke et bed eller sy om de gardinene som ble feil i fjor, så må jo jeg gjøre det samme. Jeg vet jeg egentlig ikke må, jeg hører at hun sier at jeg ikke må, men jeg føler at jeg må. Så jeg begynner også å gå rundt, hvileløst i ferien, på utkikk etter ting ungen min har lagt fra seg på rare steder, for å rydde inn oppvask, kanskje vi skulle klippet gresset? Med lengselen i brystet, etter å bare legge meg ned, går jeg rundt og venter på at mamma skal legge seg ned. Ungen min er bare seks år, men jeg kan allerede skimte det i øynene hans, at han allerede lengter han også, etter at jeg skal legge meg ned.

En sjelden gang skjer det. Det skjedde her forleden. Sola sto høyt på himmelen, sjøen bikka tjue grader, og mamma la seg ned. Det gikk et sus gjennom trekronene, jeg kødder ikke. Måkene stoppet opp i luften og stirret på henne. «What???» sa måkene, de trodde ikke sine egne øyne. Min geskjeftige mor, min unges geskjeftige mommo, la seg ned på brygga i bikini, og bare lå der. Hun slappet av. Hele verden stoppet litt opp. Pulsen min sank, hjerterytmen ble roligere, pusten ble klarere.

Folkens, dette er jo løsningen! På høye skuldre, stresseksem, utbrenthet og bekymringsrynker. Vi trenger ikke opphold på spa, masse egentid, jeg trenger ikke flere uker med ferie, eller å begynne med yoga. Jeg trenger bare at mamma legger seg ned, på brygga i bikini.

Til alle gesjeftige folk der ute, til mødre og fedre, besteforeldre og svigerforeldre, til du som akkurat nå er på vei for å fikse den ene greia du plutselig fikk for deg at det hastet å fikse; Vær så snill å legg deg ned, legg dere ned! Legg dere ned med en gang, på brygger, sofaer, solstoler eller bare rett på gresset, samma for meg, bare legg dere ned en liten stund. Gjør det for felleskapet, gjør det for den kollektive psykiske helsen, gjør det for meg.

Tusen takk og god sommer!

Du tror kanskje det er en menneskerett å få nyte solen på en sandstrand, sprade rundt i i badetøy og kose deg? Det er det ikke. Leste nettopp om Lotte med stomi, som ble bedt om å kle på seg da hun var på stranden. En fremmed dame ga rett og slett beskjed til Lotte om at hun ikke burde ha på seg bikini. Jeg er enig i at ikke alle mennesker fortjener å kose seg i sola på en strand, så jeg slang sammen en liten liste.

Hold deg unna stranden hvis du;

• Er et rasshøl. Hvis du vet at du er et rasshøl så er saken ganske enkel; ikke gå på stranden i det hele tatt, noen gang.
• Blir lett støtt av å se andre mennesker. De kommer til å være på stranden, de kommer til å gå, ligge, sitte på den samme stranden som deg, de kommer til å snakke sammen, kanskje til og med hygge seg. Hvis du ikke liker andre mennesker i det hele tatt; bli hjemme.
• Synes folk med kropper er ekle. Folk har kropper, og de har med seg kroppene sine på stranden. Hvis du er av typen som synes det er vanskelig at folk har kropper, så er stranden definitivt ikke stedet for deg.
• Mener folk som har annerledes kropp enn deg er stygge. Hvis du blir sur i trynet og kvalm i magen av å se noen med valker eller store rumper eller tynne legger eller pose på magen eller hår under armene eller krykker eller rynker eller hudfarge i en annen sjattering enn deg, da skal du på ingen måte gå på stranden. Det er det dummeste du gjør faktisk. Hold deg langt unna stranden.
• Har lett for å fortelle folk du ikke liker at du ikke liker dem. Hvis du er av den typen som bare føler deg plent nødt til å slenge drittkommentarer, skule, himle med øynene, håne, hate eller generelt spre dårlige vibber, så er du rett og slett helt malplassert på en strand. Ta med deg den ræva attituden din hjem, og bli der til du har noe hyggelig å melde.
• Hater unger. Mange strender besøkes av unger, hvis du hater dem intenst, så kan det i det minste være greit å google litt, så du ikke blir et rasshøl på stranddagen din. Man kan helt fint finne steder barn ikke kaster sand og tråkker på håndklær, men det krever muligens at du gjør litt research. Det enkleste er kanskje å jobbe litt med hatet du bærer på, men hvis du ikke gidder det, så vil jeg varmt anbefale å stikke et mindre barnevennlig sted. De stedene er for mindre barnevennlige folk.
• Hvis du er av typen som kan falle for fristelsen til å ta bilder av fremmede folk, for så å fatshame/bodyshame/slutshame dem på internett, så bør du holde deg unna strender. Der kan fristelsen bli stor, og vips har du begått lovbrudd og ødelagt noens liv, jeg vil sterkt anbefale deg å bli hjemme.
• Misliker sand og sol og vann. Hvis du ikke liker en eller flere av de tre komponentene, så burde du aldri sette din fot på en strand.
• Kaster søppel rundt deg der du er. Hvis du er en sånn som elsker følelsen av å lage en svinesti, både av minigriller, ølbokser, sneiper, tørkerull og plastposer, hvis du liksom ikke klarer å styre deg når det gjelder forsøpling, så er det fint om du holder deg hjemme i din egen stue, og så langt unna strender som du klarer.
• Får lyst til å seksuelt trakassere noen av å se dem på en strand. Hvis du er av typen som plutselig får det for deg at det er innafor å være slesk, pågående, og usmakelig når du ser folk i badetøy, så må du ikke finne på å gå på stranden. Det er det dummeste du gjør faktisk. Hold deg hjemme til du vet forskjellen på høflighet og trakassering.

Sånn. Er det noe jeg har glemt?

Ønsker alle (både de som bør holde seg hjemme, og alle dere andre) en fantastisk sommer!

🙂 Thea.

Vil du følge denne lille bloggen på facebook? Du blir kanskje ikke tynn eller brun eller rik av det, men du gjør i alle fall meg glad. Hvis du er en hyggelig person, vel og merke. Men det er du sikkert?

Jeg vil bare benytte anledningen til å gratulere dere. Nok et juni-helvete er  nesten over, skolene tar ferie, og dere klarte det! Både skoleavslutning, SFO-avslutning, fotball-avslutning, korps-avslutning, barnehage-avslutning, sommerfest for klassen, for dansinga, grillfesten for de som går på ridning, og den velmente dugnaden i idrettsklubben kombinert med avslutning; dere gjennomførte! Og det i tillegg til full jobb og det hele! Gratulerer!

De siste tre ukene har samtlige småbarnsforeldre jeg kjenner, hatt skuldrene høyere enn panna og megadype ringer under øynene. Hvorfor det, sier kanskje du, og hvis du ikke har barn selv, så kan det kanskje være vanskelig å få øye på, men juni måned er som en helt egen, men litt glemt, julestri for mange.

Bortsett fra at i juestria, da er det legitimt å være sliten. Da nikker man kanskje gjenkjennende til andre handlende folk man møter, med tunge poser i hendene og julebakst på hjernen, og så er man litt ekstra grei. For alle vet at julen er slitsom. Men jula er bare småkaker i forhold til juni måned i en middels barnesterk norsk husholdning.

Ikke bare skal alle arrangementene foregå den samme uka, men det skal handles, kokkeleres, gjerne diskes opp med noe, man skal rekke det rett etter jobb, og så skal noen lærere og trenere og kanskje noen flere ha en gave. Og det du disker opp med skal være noe mer imponerende enn en kake fra en pose, ellers blir kokker og matbloggere og strenge moralske foreldre sure. Resultatet er at man lager posekake, men pynter den veldig mye og heller oppi noe annet også, som kaffe, for at ingen skal merke det. «Jada, den har jeg laget selv. Har en veldig god oppskrift faktisk, er litt kaffe i den. Smaker nydelig».

Uansett, folkens, kjære medforeldre, trekk pusten, det er over! Nå kan vi sige ned i fluktsolen og kjenne på sommerferien og roen som kommer. Endelig skal vi bare nyte stillheten, sove ut og lese en deilig bok…

Nei, forresten, det er jo nå vi skal være sammen med barna våre. Det er nå de skal være sammen med oss HELE tiden. Det blir hyggelig, kanskje ikke direkte rolig, men hyggelig. Prøv å senke skuldrene littegranne innimellom slaga da, spis en is, sov når du kan, husk å gi ungene dine noen ekstra klemmer og kjæresten din noen ekstra kyss. Og så sees vi på kontoret til høsten igjen, – når vi endelig skal få slappet av.

🙂

God ferie!